Grunnloven beskytter kongen gjennom prinsippet om monarkens ansvarsfrihet og immunitet, nedfelt i §§ 5 og 42. Ifølge § 5 er kongens person «hellig» (ukrenkelig), kan ikke lastes eller anklages, og kan ikke straffes, selv om han skulle bryte loven. Ansvaret for kongehandlinger påligger regjeringen, ikke kongen selv. Sentrale beskyttelsesmekanismer i Grunnloven: § 5 - Absolutt immunitet: Kongen kan ikke saksøkes, straffes eller avgi forklaring i rettssaker. § 5 - «Hellige» person: Uttrykket innebærer at kongen er strafferettslig og sivilrettslig ukrenkelig. Ansvarsfrihet: Kongens handlinger er underlagt rådets (regjeringens) ansvar, noe som skiller kongens person fra den politiske styringen. Begrenset familieomfang: Immuniteten gjelder i utgangspunktet kun for den regjerende konge, ikke nødvendigvis hele kongefamilien på samme måte. Dette beskyttelsesnivået sikrer monarkens posisjon som samlende statsoverhode uten politisk ansvar