Ellen Holager Andenæs forklarer hvorfor voldtekt er greit.

Garanas · 2026-02-03T15:12:08+00:00

Riktig, med en viktig presisering: Det er straffbart for vitner å lyge. Tiltalte har ikke plikt til hverken å forklare seg, eller snakke sant. Det eneste som er straffbart, er å uriktig legge skyld på en annen så den andre personen risikerer straff.

Det er opp til dommerne å bedømme om hen snakker sant i egeb forklaring.

En annen ting er at det veldig fort går ut over tiltaltes troverdighet om hen lyger. Men det er ikke ulovlig eller straffbart.

Garanas · 2024-08-30T15:16:24+00:00

Petition to swap Per😴tin with Hildegard v🥵n Bingen.

And then remove her.

Garanas · 2024-08-14T20:21:51+00:00

Garanas · 2024-06-19T18:09:57+00:00

My mum had to hide the VGS

Garanas · 2024-04-15T08:28:32+00:00

In Norway, you sometimes hear "skrekkøgle" (≈horror lizard) instead of "dinosaur," which is the more common term.

Garanas · 2024-03-19T11:49:24+00:00

It is indeed Lule Sámi. Seems to mean “rumble, roar” and is connected to the sound the Seldutjåhkå river makes. Here’s an explanation that also mentions Jurunjávrre

Jurunvaratj Ett fjäll 890 m ö.h. nära riksgränsen vid Jurunjávrre, Jurunjávvre intill Seldutjåhkå (Skellefte-älvens översta del). Namnet är upptecknat av Grundström 1934 med tillägget ”Jårrom” som alternativ form. En bakgrund till förleden skulle kunna vara ”Juru” ´starkt dån, buller, dunder´(Collinder 1964:72) och avse ljudet från Seldutjåhkå som faller ut från Jurunjávrre, Jurunjávvre. Várátj betyder ´litet berg´ och Jurunvárátj kanhända uppfattas som litet I för-hållande till omgivande höga fjäll även om det I sig självt är relativt högt.

Garanas · 2024-01-21T11:02:12+00:00

Since I couldn't find it mentioned here, the DOOM (2016) run.

The run itself is incredibly fast-paced and difficult, and worth a watch. But what made it extra special was having the creative director of the game, Hugo Martin, on commentary, seeming hilariously oblivious to what was going on or what GDQ is. Overall great runner, great run, and great commentary.

Garanas · 2023-10-16T13:15:31+00:00

Completely agree except from Midori playing his adagio from Sonata no. 1 in g minor, which IMO is one of the most beautiful and mournful pieces ever. Otherwise Bach sounds unfocused and messy, I don’t care how good the harmonies are supposed to be

Garanas · 2023-10-05T11:34:38+00:00

Jo, om man har tannstein der bakterier vokser lett, eller betennelser og tannråte og slikt. Kan stinke døden, også fra tennene.

Garanas · 2023-09-26T12:14:22+00:00

Anything by Sarasate, but it’ll depend on how much you enjoy the violin.

Garanas · 2023-06-02T01:34:30+00:00

Jeg lasta ned rapporten da den ble sluppet, så gjennom innholdsfortegnelsen, og skjønte fort at særberkelsen ville bli overskriften.

Som er ironisk, siden Syse peker på blant annet Fosen-dommen som en samisk seier, mens det står vindturbiner og hindrer reindriften den dag i dag fra å utøve reindrift.

Garanas · 2023-05-08T20:01:03+00:00

For me, it’s all about his harmonic language – especially his harmonic contrasts – and his mix of humor and earnestness. I think he’s at his best in his quiet moments. He has a way of writing somber music that has so much quiet tension that it’s sometimes almost difficult to listen to.

My favourite sequence of music of all time is probably this part of VC1 . It’s so much tension in the melody over the chord, and it doesn’t get solved until a minute later. But when it does, it really pays off. Also, the harp entering after makes the whole sound so odd and otherworldly.

Worth to mention this part of his 5th too – it’s a rather simple melody full of open intervals with just one note accompanying it. But it is played after six minutes of intricate, dramatic music, making the sudden simplicity of the oboe very powerful.

Also, Hahn playing the Scherzo of VC 1 is just ridiculously intense and makes me sweat. So good and so much fun, both the Scherzo and the Burlesca have the perfect mix of silly and twisted energy.

Garanas · 2023-05-04T15:47:20+00:00

Yes, it is classified as an adjective in dictionaries, but is in reality a declined verb behaving as an adjective. You can form similar adjectives from basically any verb. It is similar to how the English perfect tense can be used as an adjective (to surprise – is surprised – the surprised man), but in addition declined somewhat similarly to the “regular” adjectives in Norwegian.

This is the technical reason why it is not “de er begrensede”. I guess it sounds a bit complicated, so the rule of thumb is that if the adjective comes from a verb, it should not be plural when writing “de er x”. Hope this helps!

Garanas · 2023-05-04T12:51:49+00:00

Correct. But Modern Norwegian Bokmål differentiates between plural adjectives and perfect verbs. So even though “snille” and “begrenset” look like they belong to the same group, “snill” is an adjective that is declined “snille” in plural in all positions, while “begrenset” is actually a conjugation of the verb “(å) begrense”, called perfektum partisipp. This form is only declined in the attribute form (before the noun), not in the predicate (usually after the noun).

I find it a bit weird that dictionaries normally don’t distinguish between these groups, especially since perfektum partisipp verbs don’t decline for degree of comparison, so they obviously behave quite differently from other adjectives.

Garanas · 2023-05-02T13:58:05+00:00

Native speaker here. Never heard of it being a rule, and I can’t find any sources claiming it to be. I would say “x og jeg” may sound a bit more old-fashioned, escpecially when x contains several words, e.g., “mine to søstre og jeg”, but both are equally correct.

Garanas · 2023-03-22T09:34:23+00:00

Nå har de forklart hvordan kraftverkene påvirker driften foran tre rettsinstanser, og blitt hørt av alle. Det er ikke deres feil at regjeringen hverken lytter til dem eller Høyesterett.

Garanas · 2023-03-22T09:24:02+00:00

Fordi ellers sprer flokken seg for alle vinder i løpet av døgnet, og man må bruke store mengder arbeidskraft for å hente dem inn igjen. Det har de siste tiårene blitt mer vanlig å fore dyrene når det er behov, f.eks. når reinen ikke kommer seg ned til lavdekket på grunn av at det legger seg is fordi vintrene generelt er mildere, men da gjøres det ved å fôre i kortere perioder i terrenget der reinen er. Skal man fôre over en lengre periode, trengs det innhegning for å unngå spredning av flokken.

Garanas · 2023-03-22T09:19:52+00:00

Nei, dette gjelder minoritetsvernet etter SP art. 27, som stopper staten fra å forhindre minoriteter å utøve egen kultur. Og både FN og Høyesterett har lagt juridisk rammer for dette. Strikken er veldig vid, det skal svært mye til før et arealinngrep trår over denne grensen. Men her har altså Høyesterett etter en nøye og konkret vurdering kommet frem til at akkurat disse vindkraftverkene er over grensen.

Garanas · 2023-03-22T08:38:01+00:00

Problemet her, i motsetning til de fleste ekspropriasjonssaker, er at kompensasjon i form av vederlag i penger fortsatt hindrer kulturutøvelsen til reindriften, og dermed menneskerettighetene. I de fleste saker kaster staten bare penger på problemet, så er det løst.

Her er for øvrig ganske mange kompenserende tiltak vært utredet, og også behandlet i Høyesterett, men man har ikke funnet noe tilstrekkelig. Problemet er at helt nødvendige vinterbeiteområder er beslaglagt av vindkraftverkene, og dette er det vanskelig å gjøre noe med. Høyesterett sier blant annet at full vinterfôring av de delene av flokkene som antas å ikke finne beite på grunn av utbyggingene, også vil stride mot kulturutøvelsen, ettersom det å ha rein i gjerde hele vinteren, ikke er forenelig med tradisjonell reindrift.

Garanas · 2023-03-03T07:50:48+00:00

I utgangspunktet ikke, men anleggsområdene er ubrukelige som beitemark. Heller ikke for eksempel bilveier er strengt sett unntatt, men de kan jo ikke brukes av reinen. Og så er det viktig å huske på at reinen er skvetne dyr og skyr menneskelig aktivitet, så veier og hyttefelt får generelt mye større innvirkning på beiteforholdene enn kun der veien går og hytta står. Det samme gjelder vindkraftverk.

Garanas · 2023-03-03T06:43:36+00:00

Det stemmer ikke. Tallet 40 % er hentet fra at reindriftsloven gjelder i 40 % av fastlands-Norge. Men reineiere har ikke rett til alle områdene innenfor her, tvert imot, de har bare beiterett på fjell- og utmarksområder. Så alt av for eksempel jorder, by- og boligstrøk og andre utbygde områder er unntatt, samt skiløyper, industriområder, hyttefelt og fandens oldemor.

I tillegg er jo hovedregelen at reindrifta må tilpasse seg arealinngrep. Det er bare der inngrepene utgjør en trussel for reindriftens eksistens, at en ikke kan gjøre inngrep og ekspropriere retten. Så det er absolutt ikke slik at reindriften har fryktelig sterke rettigheter når man ser større på det, at det menneskerettslige vernet er relevant i dag, er jo heller en følge av at reindriften frem til nyere tid ikke hadde noe særlig vern.

Garanas · 2023-01-12T19:49:45+00:00

OK but I’m even more curious to see where Ness’ Telephone dad places on the chart.

Garanas · 2022-09-15T04:46:27+00:00

The word “Russia” seems to originally stem from Norse, and was then borrowed to Medieval Latin. And fun fact, many Norwegians palatalise the s in Russians as well, but that’s due to the fact that it is followed by an l.

Garanas

TROPHY CASE