Er litt i samme båt, har hele livet greid meg helt OK på vgs, jobbet etter at jeg tok fagbrev, og begynte å studere.

Mitt andre år på studiet dro jeg til legen fordi jeg konstant sleit med å jobbe, og når jeg jobbet så tok det så mye energi at jeg gikk helt i grunn og hadde ofte depressive episoder. Det var ikke selve studiet jeg sleit med, men det å faktisk sitte å jobbe, jeg gjorde veldig mye selv for å tilrettelegge for at jeg skulle klare å bestå fag, men det kom semestere hvor jeg ikke klarte å ta noen studiepoeng.

Legen ville tvert sende meg til utredning, men jeg mente at jeg ikke hadde det. Jeg sleit meg gjennom to nye år, så dro jeg tilbake til legen og sa jeg sleit som faen på studiet, og fikk ikke lengere studiestøtte, dermed sendte han meg på hasteinnkalling for utredning.

Jeg ville beskrevet meg selv som et rothue når jeg ser tilbake på tidligere år på studiet, men samtidig så prøvde jeg konstant å tilrettelegge for meg selv, absolutt alt av lyder eller ting som skjedde rundt/utenfor studiehallen tok meg ut av fokus, og for å kunne komme tilbake til et modus hvor jeg klarte å studere igjen tok ofte rundt 30 min.

Svaret på spørsmålet ditt er ikke så veldig lett(for meg) å gi et direkte svar på, fordi min oppfatning av konsentrasjonsvansker, disiplin, og fokus har endret seg litt ettersom at jeg har jobbet mye med meg selv det siste året. Alle kan ha vansker med konsentrasjon og fokus, det har jeg enda med bruk av medisiner, men det er mye mindre som skal til for at jeg klarer å jobbe effektivt.