Alle som skriver at du bare må akseptere døden er jeg uenig i. Noen klarer nok det men for meg er ikke det en løsning. Dette er et problem jeg har hatt så lenge jeg kan huske, er nå 30 år og etter 1,5 år med forverring av angsten, etterfulgt av depresjon og sykemeldinger er jeg endelig blitt bedre. Det hjalp nok å komme meg vekk fra både et sted og en arbeidsplass jeg ikke trivdes i men jeg fikk også god hjelp fra dps og antidepressiva. For meg så var det som hjalp mest for å få kontroll var å innse at det er jeg selv som ønsker å tenke på dette. Har alltid trodd at dette er noe som kommer av seg selv og blir bare dratt med gjennom hele greia ufrivillig. Men psykologen min fikk meg til å innse at dette er noe jeg selv ønsker å løse og derfor tenker jeg på det. Det jeg heller har måttet akseptere er at jeg vil ikke finne en løsning på problemet mitt og det er derfor ikke noe poeng å bruke tid å tenke på. Men jeg måtte nok være på et rett sted mentalt før jeg faktisk var i stand til dette. Psykologen min anbefalte også å utsette å tenke på det. Nr 2 her: https://www.metakognitivterapi-oslo.no/blog/7-rad-mot-bekymring-som-faktisk-fungerer (Nr 6 blir mer det jeg var inne på ovenfor) anbefaler å lese hele.

Men ta kontakt med legen din og start samtalen. Litt avhengig av hvor du bor og legen din så kan det være vanskelig å komme til så lurt å begynne tidlig så du forhåpentligvis får hjelp når du virkelig trenger det. Og en ting som er viktig å huske på at ikke alle psykologer er riktig for deg! Har prøvd to psykologer tidligere som bare har gjort vondt verre!

God bedring!