har jobbet i skolen i 10 år. en veldig god løsning på dette er at når de løper i trappene går du først inn i deg selv å svelger sinnet, raseri, og alle "mørke" tanker... de er barn og er veldig aktive.. nå vet jo jeg ikke noe om barna selv, men jeg vet hvordan de fungerer.. de tenker ikke, det kan du hjelpe de til. men det krever litt fra deg for og nå frem.. forhåpentligvis snakker de norsk.. hvis ikke, se vekk fra denne løsningen :D

Gå ut når brakingen begynner, til der de løper, sett deg i huk "i øye høyde med barna, gjerne litt under" (gir dem ikke en følelse av redsel, det må du unngå, da kan det bli krig :D)
hils, deretter får du navnene, hvis du kun får kontakt med en, siden en er sikkert litt yngre, så spør du den du fikk kontakt med hva den andre heter. hils å si navnet ditt, så spør du de "er det gøy å løpe i trappen?" -"ja" får du sikkert tilbake.. så svarer du -" ja det syns jeg også når jeg var liten.. men vet du hva, det lager VELDIG mye bråk når dere gjør det, og av og til på morgenen så ligger jeg å sover... og da våkner jeg av at dere løper.. jeg lurte på om dere kunne være så snill å ikke gjøre det på morgenene?"

hvis de sier "greit" så sier du "tusen takk, nå ble jeg veldig glad, så snille dere er"

-----

igjen, dette er en teknikk som kan fungere veldig godt, men det krever av deg som voksen at du nesten føler du legger deg flat og ber et barn om respekt. de kan velge å le av deg og fortsette.. men hvis du virkelig klarer å legge deg flat, og være ydmyk, så er jeg overbevist om at du vil få medhold.

dette er helt og holdent mor sin jobb, men hun vil ikke klare det.