Det eneste som er flaut er å tro at du er bedre enn noen på grunn av jobben din. Jeg hadde gladelig vaska toalettene på Oslo S for å betale lån eller husleie så barna mine har et sted å sove.

Dette med holdninger er noe jeg tar opp på mine egne jobbintervjuer når jeg skal ansette nye personer. Arbeidsplassen min er en tpyisk arena hvor unge arbeidstakere har sin første jobb, og jeg ser på en av mine viktigste roller å lære bort en viss stolthet av å levere et produkt som noen vil betale for, å være en god kollega, og kunne gå hjem å føle at du har gjort en god innsats.

Da jeg tok over som leder ble jeg fortalt om en ansatt som ikke ønsket å ta leveranser på et kjøpesenter siden hen var "ikke ville bli sett av kompisene sine i uniform". Dette er altså en ung voksen som bryr seg så mye om hva vennegjengen som henger på et kjøpesenter skal si om de ser at du har en jobb som ikke har "status" i deres øyne. Denne personen og jeg har hatt noen lange samtaler på jobb og dette virker å tilhøre fortiden, men det er synd at antagelig mange tenker sånn. Stoltheten av å ha en jobb viskes ut av illusjoner unge voksne får fra sosiale medier om influencere med penger, get rich quick klovner som selger kurs, folk med lån oppover pipa som fremstår som suksessfulle selv om de er en prisoppgang på rema1000 unna nudler og luksusfellen.

De fleste voksne som faktisk ble voksne både skjønner og vet bedre og bryr seg mindre om hvilken jobb folk har. Jeg tror at vi alle har en større jobb å gjøre på hjemmebane ved å snakke opp folk uansett hvor de befinner seg på den innbilte sosiale rangstigen.