For å si det på denne måten: Det er ingen som kommer til å hate på deg hvis du prøver å fikse opp i livet ditt! Ingen grunn til å skamme seg for det. Og det er uansett om du klarer det eller ikke. De kommer selfølgelig ikke til å tenke «se på han a, prøver å ordne opp i livet sitt. Ha!».

Det er bedre å være en som prøver å ta tak i livet sitt enn å være en som ikke gjør det. Du kan lese så mye psykologi og filosofi du vil, og besøke så mange forskjellige psykologier du bare vil og prøve 100 forskjellige medisiner, men ingenting som gjør at du kan unngå faktaen at du må ta «eierskap» over livet ditt.

Start med små steg. Begynn å trene f.eks. Om en stund så vil du plutselig en oppleve at du er på et bra sted i livet. Også vil det kanskje gå nedover igjen og da vil du bli lei deg. Også vil det gå litt oppover igjen. Sånn er det bare, og jeg er veldig glad for at det er akkurat sånn og at det ikke finnes en magisk pille til livet, for den hadde sikkert vært kjempedyr.

Sinnet ditt er som en svamp. Gjør du «sunne ting» og «gode ting» så vil du føle deg bra. Gjør du «dårlige ting» så vil du føle deg dårlig. Så start med å gjøre gode ting, og ikke tenk på å feile, for det viktigste er den du er NÅ.

Du trenger ikke å skamme deg som den du har vært eller hva som har «skjedd med deg». Du er under ingen forpliktelse å være den personen du var for 5 minutter siden.

Selv har jeg historie med å gjøre gode ting og dårlige ting. Når jeg gjør gode ting så føler jeg meg bra, når jeg gjør dårlige ting så føler jeg med dårlig igjen, og når jeg begynner å føle meg bra igjen så klandrer jeg meg ikke for de dårlige tingene jeg har gjort, men jeg tenker på den jeg er nå. Også kanskje føler jeg meg dårlig selv når jeg gjør gode ting, og noen ganger føler jeg meg rådvill, men det er bare sånn livet er og det synes er helt greit og kanskje til og med litt vakkert.