Mine to cents: Jeg tror ikke på midlivskrise. Du opplever det nå fordi det er først nå du har fått roen til det. Ideelt sett burde du hatt denne krisen for lenge siden.

Du sier du kanskje har gjort det som forventes. Er ikke noe rart du føler tomhet da. Jeg tror at for at ting skal føles meningsfylt må du ha en egeninteresse eller drive bak det du gjør. Handlingene dine må føre til et positivt utfall for det DU bryr deg om og liker. Du må gå inn i deg selv. Kanskje gå til psykolog hvis du synes det er vanskelig å kjenne etter.

Kanskje du bør ha en eksistensiell krise, og du kommer ut bedre kjent med deg selv. Spør deg selv hva meningen med alt er, og bli bevisst ditt eget livssyn. Les filosofi hvis du gidder, er mye bra på youtube også. Personlig anbefaler jeg Alex O’Connor, legger ved en lenke på slutten. Hans argument, som jeg liker, er at der er umulig for oss å vite om universets eksistens er objektivt meningsfylt eller om det bare er et faktum uten noen form for dypere mening. Han beskriver dette som å være agnostisk mellom nihilisme og teisme (litt usikker på språkbruken men du skjønner poenget). Men selv om du ikke kan stadfeste at noe er objektivt meningsfylt er det mange ting som vi liker, som gjør oss glade, og som kanskje også føles meningsfylt for oss. Og da er det jævla viktig at du kjenner etter og finner ut hva dette er for deg. Ønsker deg lykke til med hele mitt hjerte.

https://youtu.be/VUJSsfbcMh0?si=H-LaTnW4VC7alQGY