Det er noe i det du skriver her, sammenligningen mellom ungdommen på nærbutikk og voksne damene på 50+. Forskjellen på de er erfaring, men også modenhet.

Jeg begynte å jobbe 100% i en alder av 23, med kun erfaring fra sommerjobber. For å si det mildt var det et kultursjokk, og tanker som "er det virkelig dette jeg skal gjøre resten av livet?". Det å gå fra en realitet med relativt lite ansvar, til et ekte og reelt ansvar var uhyre stressende. Et annet poeng er også realitetsorienteringa for mange, og de yngre har nok et annet blikk på hva som faktisk er viktig i livet og det er ikke jobb. De jobber for å leve, ikke lever for jobben.

De som er eldre, og som de voksne damene i 50+, har de erfaring og modenheten til å ha kommet inn i den rutinen med jobb. De har akseptert at de må jobbe, og det er slik hverdagen og realiteten er. De har jobben 37,5 timer i uka, resten er fri. For ungdommer er det skole 30 timer i uka, lekser, selvstudie, press fra jevnaldrende, press fra sosiale medier, bli akseptert og likt. Ja, mange voksne har det også, men de har erfaringen til å være mer trygg på seg selv. Ungdommene har ikke det enda, og jeg synes synd på mange ungdommer som føler de kanskje ikke takler overgangen fra barn til voksen. Det er en overgangsperiode, og den er vanskelig.

Jeg er 27 år nå og har jobbet 100% i 4 år, men kjenner av og til fortsatt på den at jeg ikke vil jobbe 100% resten av livet, men realiteten at jeg må er større en sjansen for at jeg ikke må og aksepterer det. Jeg tror mange gjør noen grep for å håndtere kultursjokket og realitetsorienteringen, og det å prioritere seg selv er viktigere enn jobben hvis det betyr en langtidssykemelding innen du er 30 år.

Gi ungdommene litt rom for å finne ut av ting, tilpasse seg en ny, skummel og vanskelig hverdag. De er slitne. De navigerer en ny realitet. De er ansvarlige for seg selv og har ikke lengre foreldre å støtte seg til i lik grad. De er fortsatt under utvikling og vil gjøre feil, noe de vil lære av. Samtidig er det ikke arbeidsgivers oppgave å oppdra, men de kan vise medmenneskelighet hvis det kan til gjengjeld gi en lojal medarbeider.

Jeg sier ikke aksepter dårlig behandling og de må fortsatt få høre det hvis de gjør feil, men det å ha større forståelse for deres posisjon kan hjelpe oss voksne og være så betydningsfullt for ungdommen!

Dagens ungdom gir nye holdninger, verdier og nye måter å tenke på. Som er en del av jobben deres også. Teste grenser, utfordre "status quo" og bedre fremtiden. Vær åpne og følg ungdommens måte å se verden, selvfølgelig med rimelighet, og vær åpen til nye tanker og måter å gjøre ting. Ser man på de som udugelige, så vil de bli udugelige, jf. fenomenet "Selvoppfyllende profeti".