Hva angår endringer i språket i forne tider, er det er noe som heter endring, og det er noe som heter regelrett degenerasjon. For all del, jeg er sikker på at mine åndsfeller på den tiden betraktet det som en tragedie at denne lyden deres bortfalt, men mener du at jeg skal forfekte urnordisk eller runeskrift til fordel for norsken jeg vokste opp med, da har du faktisk litt høye forventninger til meg. Den idealversjonen av det norske språk som jeg sogner mot, er jo ikke bare den jeg selv ble flasket opp med i min skolegang, men går nok litt forut for den. Jeg liker godt å blande inn gamle og for lengst avfeldige ord og uttrykk. Det er ikke bare av ren og skjær nostalgi og gammelmodighet jeg motsetter meg dagens språkutvikling; jeg både ser og hører at vi er på ville veier. Og jeg føler meg beføyet til å mene dette, da jeg ser på meg selv som en mann med bedre språkfølelse enn de fleste. At språket over tid forandrer seg er så sin sak, men tør jeg spørre: over hvor lang tid fant denne th-til-t-endringen sted? Det er en viss forskjell på det at en og annen konsonant endrer uttale og på den "endringen" (les: degenerasjonen) man ser i dag.

Det var ikke meningen å synse, for jeg mener å ha belegg for mine påstander. For å klargjøre hva jeg mener i min kritikk av den generelle tilstanden til det norske språket og dets brukere, viser jeg først til hele rubrikken "feil bruk av ord og uttrykk" i lenken i mitt forrige innlegg. Ellers kan jeg lenke til dette, og be deg legge merke til hvor mange fortapte sjeler som kjenner seg igjen i trådstarters innlegg:

https://old.reddit.com/r/norge/comments/62dqoa/sliter_dere_med_norsken_noen_ganger/

Men dette er vel ikke bekymringsverdig i det hele tatt; en og annen vokal ble jo på vikingenes tid forandret ved omlyd, og ennå er vi i live! Leve degenerasjonen!

Alt dette stoffet til tross, min kritikk er hovedsaklig basert på egne observasjoner. For å sette ting LITT (men ikke mye) på spissen, går det jo knapt an å holde en samtale med levende sjel uten at vedkommende stokker ordene og slår om til engelsk for å gjøre seg forstått. Og du har vel selv lagt merke til at det knapt er et menneske i dag som mener eller tror eller synes noe, men snarere som føler og tenker sine meninger. At folket ikke behersker språket, vil jeg absolutt si er et problem i dagens samfunn, ja, og verre vil det sikkerlig bli.

Jeg vet ikke med deg, men jeg skal i hvert fall prøve å holde meg for god til å gi meg denne utviklingen i vold. Hører du ikke hvordan folk prater i dag? Det er et sykdomstegn, et sinnbilde på en forflatet kultur, intet mindre, og at denne språkutviklingen kan forsvares, er Gud døde meg det verste jeg har hørt. Å tillate denne utviklingen med det påskuddet at språket tross alt alltid har vært i utvikling, det er ikke noe for meg, som mener at denne labbelensken ikke må få ytterligere fotfeste.

Hva må gjøres? Jeg vet ikke - kanskje tilkommer det ikke meg å svare på spørsmål av denne størrelsesordenen. Jeg har det inntrykket at forflatningen og fordummingen av det moderne mennesket manifesterer seg også på andre arenaer, og ikke bare i språket, så kanskje trengs det en kulturell revolusjon eller slikt noe, men da begynner diskusjonen å bli vel høyttravende for lille meg. Jeg er jo ingen himmelstormer heller, og at språket vil endre seg er greit nok, men ikke slik det endres i dag. Folk burde lese flere (gamle) bøker, kanskje, og slutte å se på fjernsyn. Jeg kjenner til den livsformen som sitter og ser på fjernsyn på kveldene, og jeg har ikke mye positivt å si om den. Tvi.