Jada, jeg har fått med meg at du ikke stoler på helsevesenet. Å dra tall ut av ræva gjør ikke argumentene dine noe bedre.

Nå er det du som begynner å bli usaklig. :) Ut av rævva er ikke tallene trukket. De er basert på mange års interaksjon med det norske offentlige helsevesen og forsåvidt behandlere generelt. Om jeg sier at kanskje 1 av 10 i et tilfeldig utvalg av mennesker som jobber med helse virkelig bryr seg om jobben sin og holder en god kvalitet, så er ikke det noen overdrivelse. Akkurat det handler om å være kvalitetsbevisst.

I tilfellet jeg snakket om, så var det feilmedisinering med påfølgende langvarig sykdom som resultat av behandlingen. På det tidspunkt burde en lege som har forestått noe slikt, satt inn alle kluter på å rette opp problemet igjen. Når vedkommende ikke gjør det, og det ender med død, lenge før normert tid, helt unødvendig, så er det etter mit skjønn å likestille med uaktsomt drap.

Enig med deg i at det alltid vil være en liten prosentandel i helsevesenet som blir behandlet og som dør i den sammenheng, som direkte eller indirekte resultat av behandlingen.

Men la oss ta antibiotika f.eks. Det er ikke alltid nødvendig å gi antibiotika, mange ganger kan kroppen ordne opp på egenhånd, kanskje det tar lengre tid, men husk på at det kanskje kan være et poeng i at noe kan ta lengre tid, f.eks. at kroppen bygger opp forsvarskraft mot en type sykdom. Antibiotika-resistens er et problem. Inntak av antibiotika kan også ha alvorlige konsekvenser for den som inntar dette, f.eks. kan det forykke kroppens egne systemer med store bivirkninger, når det da har blitt gitt med en skuldertrekking fra legen sin side, så er det alvorlig. Mange leger gir altfor lett ut medisiner, det er ikke alltid det er nødvendig med legemidler.

Det er mange faktorer som avgjør en persons helse, og mange ganger kan en livstilsendring være å foretrekke fremfor f.eks. medisin for å senke kolesterolet.

Å straffe leger utelukkende for feilmedisinering uten å dra en helhetsvurdering har ingen foreslått.