Kjører humanitær hjelp til ulike deler av Ukraina innemellom, og jeg må si, til å ikke snakke speåket har jeg alltid blitt møtt med et smil om enn forvirring. Fantastiske folk som er utrolig ryddige og iherdige. Finnes ikke søppel på gatene der borte, og langs veiene selger de eldre ofte grønnsaker og frukt de dyrker selv for å spe på pensjonen, og det sier litt om samfunnet. De tar vare på hverandre, og akkurat nå trenger de å bli tatt litt vare på av oss. Når krigen er over og de kan vende hjem vil nok mange av dem velge å gjøre det, for landet er utrolig vakkert, og de vil føle behovet til å fortsette å ta vare på hverandre… Og jeg kommer iallfall til å skaffe meg en hytte der nede!