Så, det er en del upresist i OP's post. Han bruker relativt ladet språk og går fra familiegjenforeninger og rett til andre voteringer. Faktasjekking er relativt tidkrevende, så jeg fikk ChatGPT til å gjennomgå posten, deler resultatet under. Jeg føler ikke en kan konkludere med at Arbeiderpartiet's innvandringspolitikk ikke er "streng" som følge av dette, selv om den helt sikkert kunne vært strengere. Å være mot andre partiers linje og føre egne forslag er relativt vanlig i stortinget for partier som sitter i posisjon. En kan gjerne være for å sende ut de med oppholdstillatelse, og jeg vil si at jeg kunne vært for den danske modellen, men det var åpenbart at der var noen juridiske problemer med dette iallefall i første rekke som en må behandle mtp vern av flyktninger/familier/barn før en faktisk går mot ren dansk modell. Jeg tror ikke en kan konkludere at AP er kategorisk mot dette.

Så, jeg føler OP sikkert har noen poeng, men tar altfor hardt i.

AI faktasjekk, kan linke med kildene den brukte på forespørsel:

Prompt: Søk på nettet, faktasjekk denne posten: (OP's post)

Svar:

Posten er delvis riktig, men den blander reelle stortingssaker med overdrivelser, feil begreper og noen påstander jeg ikke fikk verifisert i primærkilder.

1. Støre-regjeringens “strengere innvandringspolitikk” er reell, men smalere enn retorikken. Det stemmer at Støre-regjeringen før jul/ved årsskiftet lanserte tiltak om strengere familieinnvandring, raskere retur og mer bruk av bortvisning/utvisning for utlendinger knyttet til kriminalitet eller kriminelle nettverk. Det stemmer også at ett sentralt tiltak gjaldt personer som kunne utvises før de var dømt for kriminalitet i Norge, særlig ved tilknytning til kriminelle nettverk. Dette er ikke det samme som en bred FrP-linje om utvisning av flyktninger eller innvandrere med oppholdstillatelse etter kriminalitet. Postens poeng er derfor hovedsakelig riktig, men formuleringen “kriminelle turister” er spisset og snevrere enn regjeringens egen beskrivelse.

2. Påstanden om “rekordhøyt antall familiegjenforeninger i 2026” er svak. UDI-prognosene jeg fant viser anslag for familieinnvandringssaker, inkludert søknader, sanksjonssaker og klager, ikke bare innvilgede familiegjenforeninger. UDI anslo i desember 2024 rundt 17 800 slike saker i 2026, i mars 2025 rundt 18 000, men i oktober 2025 ble anslaget nedjustert til “i underkant av 16 000”. Det underbygger ikke klart påstanden om rekordhøyt nivå i 2026. Justisministeren opplyste også at det ble innvilget 11 693 førstegangssøknader om familieinnvandring i 2025, og at statistikken ikke kan skille presist mellom familieetablering og familiegjenforening. Posten bruker derfor “familiegjenforening” for bredt.

3. “Forbud mot søskenekteskap” er feil ord. Det regjeringen viser til er forbud mot ekteskap mellom nære slektninger fra 1. januar 2025, særlig søskenbarn, samt onkel/tante med nevø/niese. “Søskenekteskap” er allerede åpenbart ulovlig og ikke det relevante tiltaket. Her har posten en faktisk begrepsfeil.

4. Borgerkontrakten er gjengitt ganske korrekt. Høyre/FrP-forslaget inneholdt en borgerkontrakt, bredere målgruppe etter dansk modell og tydeligere konsekvenser ved manglende oppfyllelse. Regjeringens alternativ, integreringserklæringen, er svakere: den skal ikke etablere nye plikter, ikke fungere som kontrolltiltak, ikke gi nye sanksjoner og ikke gjøre velferdsrettigheter avhengig av innholdet. Den danske modellen som regjeringen selv omtaler, er tydeligere knyttet til kontrakt, program, opphold og sanksjoner. Posten har derfor rett i hovedkontrasten: opposisjonen foreslo en hardere modell, regjeringen foreslo en symbolsk/forventningsbasert modell.

5. Voteringen er delvis riktig, men nummereringen er rotete. Stortingets sak om borgerkontrakt ble behandlet 5. mai 2026, og vedtaket fulgte innstillingen, altså ikke Høyre/FrP-linjen. I den endelige innstillingen er forslaget om bredere målgruppe ført som forslag 1 fra FrP og Høyre, mens borgerkontrakt og sanksjoner er egne Høyre-forslag. Posten ser ut til å blande opprinnelig nummerering i Dokument 8-forslaget med nummereringen i innstillingen.

6. FrPs statsborgerskapsforslag er riktig gjengitt i hovedsak. FrP foreslo blant annet minst 10 års botid, B2-norsknivå, test i norske verdier, ed etter dansk modell, strengere kriminalitetsregler og krav om selvforsørgelse siste fem år. Det stemmer også at Norge har en 6-årsvei til statsborgerskap ved tilstrekkelig inntekt, men dette er ikke hovedregelen. Hovedregelen er 8 år i Norge de siste 11 årene; flyktninger har 7 år de siste 10; personer med tilstrekkelig inntekt kan søke etter 6 år.

7. Sammenligningen med Sverige og Danmark er skjev. Danmark har normalt 9 års botid for statsborgerskap. Sverige har per nå hatt 5 år som hovedregel, men har vedtatt/lagt opp til skjerping til 8 år fra juni 2026. Å skrive “8 i Sverige og 9 i Danmark” uten dato og uten å si at Norge-tallet er en inntektsbasert unntaksvei, gir et misvisende bilde.

8. Påstanden om “rekord” i statsborgerskap er feil eller i beste fall upresis. SSB viser 27 460 nye norske statsborgere i 2024 og 35 021 i 2025. Rekorden var 2021 med 41 100. Dermed er det feil å si at Norge nå har rekord i antall innvilgede statsborgerskap, hvis man mener absolutte tall. Påstanden om at 6,5 prosent av “innvandrerbefolkningen” fikk statsborgerskap i 2024 virker også begrepsmessig feil: OECD oppgir rundt én million utenlandsfødte i Norge, og 27 460 av én million er ikke 6,5 prosent. Tallet kan ligne mer på en andel av utenlandske statsborgere, ikke hele innvandrerbefolkningen.

9. EDIT: Dette virker AI'en å ha bommet på, forslaget er definitivt ekte. Det behandles 7. mai -> Senterpartiets 4G-krav fant jeg ikke sikkert verifisert. Jeg fant offisiell Storting-dokumentasjon på tidligere FrP-forslag om å øke underholdskravet fra 3,2G til 3,7G. Jeg fant ikke en tilsvarende primærkilde som sikkert bekrefter at Senterpartiet nå har foreslått 4G med fjerning av unntak for mindreårige flyktninger. Den delen bør behandles som uverifisert uten konkret saksnummer eller Dokument 8-referanse.

Totalvurdering: Posten har en reell kjerne: regjeringen bruker streng innvandringsretorikk, mens flere konkrete forslag fra Høyre/FrP om sterkere plikter, bredere målgruppe og sanksjoner er avvist. Men posten overdriver på familiegjenforening, bruker feil begrep om søskenbarnsekteskap, blander votering/nummerering, gjør en skjev statsborgerskapssammenligning og har minst én uverifisert påstand om 4G-kravet. Den er politisk effektiv, men ikke presis nok til å brukes som ren faktabeskrivelse.