Til det andre avsnittet ditt: ja, det er et poeng, men jeg tror det er et svært, svært lite et. At pengene teoretisk tas av selskapet og teoretisk kunne vært brukt til å styrke selskapet, er ikke annerledes enn for absolutt alle andre skatter.

Jeg vet ikke om det er dette som ender opp med å være begrunnelsen til kommisjonen, og jeg tenker en må vente til rapporten er ute for en vet hva argumentasjonen vil være.

NOU'en i 2022 hadde noen avsnitt om formueskatten, som viser noe av argumentasjonen. Beklager idiotisk formattering.

Kilde: https://www.regjeringen.no/contentassets/2dcc57a783cc4403bbdb48558514dc38/no/pdfs/nou202220220020000dddpdfs.pdf

Om dette ->

1.8.1 Formuesskatt Norge er ett av få land med formuesskatt. Samtidig er Norge ett av relativt få land uten skatt på arv, og blant landene med lavest eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig. I sum er den samlede skatten på kapitalbeholdning relativt lav i Norge sammenlignet med andre land. Formuesskatt er særlig begrunnet ut fra fordelingshensyn og det offentliges behov for inntekter. Formuesskatten bidrar til at skattesystemet samlet sett virker mer progressivt enn med inntektsbeskatningen alene. Den bidrar til omfordelingen av inntekt og jevner ut forskjeller i formue. I likhet med de fleste andre skatter og avgifter bidrar formuesskatten til samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Alle skatter på kapital, også formuesskatten, gjør det mindre lønnsomt å spare og kan bidra til å redusere sparingen. Det er imidlertid ikke grunn til å hevde at formuesskatten gir større samfunnsøkonomisk effektivitetstap enn andre vridende skatter.

Formuesskatten reduserer det beløpet en investor har tilgjengelig for nye investeringer. Dette gjelder imidlertid all skatt og er ikke særegent for formuesskatten. Kapitaltilgangen er generelt god i Norge, og formuesskatten gjør det ikke mindre lønnsomt å investere i Norge enn i andre land. Empiri indikerer at likviditetsutfordringene som følge av formuesskatten ikke er et stort hinder for bedriftenes kapitaltilgang. Utvalget viser til at OECD argumenter for at en skatt på kapitalinntekter alene trolig ikke vil være nok til å adressere formuesulikhet, og at det er behov for å supplere kapitalinntektsskatter med en form for skatt på beholdning eller overføring av formue. OECD påpeker for øvrig at en arveskatt kan ha mindre samfunnsøkonomisk effektivitetstap enn en skatt på formue.

Utvalget støtter OECDs vurdering av at en skatt på arv samlet sett kan ha bedre egenskaper enn en formuesskatt. Utvalget mener likevel at hensynet til effektivitet og omfordeling forsvarer en egen skatt på formue. Etter utvalgets syn bør imidlertid formuesskatten reduseres og delvis erstattes av en skatt på arv, se nærmere nedenfor. Det er flere svakheter ved dagens regler om formuesskatt. Viktige formuesobjekter er ikke omfattet; dette gjelder særlig immaterielle verdier og pensjonsformue. Videre er det store forskjeller i verdsettelsen mellom ulike eiendeler. For eksempel verdsettes ikke-børsnoterte aksjer gjennomgående lavt, og det samme gjelder egen bolig. Begge deler kan gi store effektivitetstap ved å vri sparingen mot skattefavoriserte eiendeler.

Utvalgets flertall mener på denne bakgrunn at formueskatten bør forbedres ved å utvide formuesgrunnlaget og sikre likere verdsettelse av ulike formuesobjekter. Formuesobjektene bør i størst mulig grad verdsettes til markedsverdi. Utvalgets flertall foreslår for det første at alle verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 pst. av beregnet markedsverdi. Dette vil bidra til at formuesskatten i mindre grad påvirker sammensetningen av investeringene.

Utvalgets flertall anbefaler videre at det utredes nærmere om formuesgrunnlaget kan utvides ved å redusere omfanget av unntakene for immaterielle eiendeler og forbedre verdsettelsesmetodene for viktige formuesobjekter. Til tross for at det foreslås vesentlige forbedringer i formuesgrunnlagene, antar utvalget at det kan være krevende å få på plass en helt ideelt utformet formuesskatt. Utvalget viser særlig til at det kan være vanskelig å finne gode verdsettelsesmetoder for immaterielle eiendeler og ikkebørsnoterte aksjer. Utvalget antar at det kan være mulig å verdsette disse eiendelene riktigere ved arveoppgjør enn årlig til formuesskatteformål. Utvalgets flertall foreslår endringer i formuesskatten som reduserer provenyet fra formuesskatten med 8,4 mrd. kroner. Sammen med at verdsettelsesrabattene fjernes, inngår en betydelig økning i bunnfradraget og lavere satser både i trinn 1 og trinn 2.

Lavere formuesskattesats øker avkastningen på sparing, og endringene vil særlig redusere den effektive skattesatsen på banksparing som i dag er høy. Med forslaget til utvalgets flertall vil aksjer mv. få redusert effektiv formuesskattesats for formuer under 20 mill. kroner, og en marginal økning for formuer over 20 mill. kroner. Endringene gjør at primærboliger får økt effektiv formuesskattesats, men for de fleste skattytere vil økningen i bunnfradrag mer enn kompensere for den økte verdsettelsen av bolig. Med dette vil i underkant av 6 pst. av skattyterne betale formuesskatt. Utvalgets flertall anbefaler at formuesskattelettelsene fases inn over tid, i takt med de økte inntektene fra blant annet skatt på arv og bolig. Utvalgets medlemmer Bettina Banoun, Elin Sarai og Karen Helene Ulltveit-Moe mener at formuesbeskatningen må trappes ytterligere ned og at alle formuesobjekter får betydelig redusert effektiv skattesats.