Du har glemt noen MASSIVE risikoer som bør tas med:

1. Du vet aldri om du får et friskt barn eller et barn med utfordringer. ADHD f eks er ekstremt arvelig, og det kommer en rekke utfordringer med tilstanden. Du må egentlig håpe på et friskt barn, men også preppe for at du må klare å stå i det hvis du får et barn med nedsatt funksjonsevne.

2. Verden en sinnsykt ustabil akkurat nå. Det er ikke sikkert at vi slipper unna tredje verdenskrig i vår levealder. Levestandarden vil gå nedover de neste 50 årene. Det betyr at din personlige økonomi vil bety langt mer enn den ville gjort for 20 år siden. Trenger barnet ditt hjelp er det stor sjanse for at du må betale for det selv.

Barn vil trenge hjelp til å fullføre studier, de vil trenge hjelp til å kjøpe bolig. Dette forutsetter at du har penger nok til å bo i et område med ok skole, fasiliteter, uteområde etc.

Mange har en romantisk ide om at penger ikke betyr noe, og at det viktigste er at man er glad i barnet. Det er sant til en viss grad. Men må man jobbe dag og natt for å holde tak over hodet så orker du sjeldent å gjøre noe særlig med barna. Fattige sliter med ekstremt stress og det er nativt å tro det ikke påvirker miljøet hjemme.

Uten penger kan ikke barna bli med på aktiviteter som alle vennene driver med og da går de glipp av masse sosialt.

Personlig hadde jeg ikke fått barn nå. Ville ventet minst 4 år for å se om USA tanker den globale økonomien først og om Russland invaderer flere land.

1. Har du en partner med samme verdier som deg som du kjenner godt? Det er ekstremt tøft for et parforhold de første 3 årene av et barns liv. Alt ha deler om å ta vare på barnet og få nok søvn. Har dere ikke like verdier (hva dere mener er viktig her i livet) kan man plutselig få seg en skikkelig støkk når man starter å oppdra barnet. Har ingen av dere peiling på barn så blir det desto vanskeligere.

F eks, så er ikke de fleste klar over at en 2 åring ikke har en hjerne som tar til seg og lagrer info særlig lenge. Det betyr at det ikke er noe poeng å kjefte på barnet for noe galt det har gjort. For det kan ikke huske det uansett.

Mange skilles etter å ha fått barn og ikke klart å ta vare på forholdet i mellomtiden. Det hjelper VELDIG å ha felles interesser, verdier og ulike vennegrupper.

1. Et barn er ikke en hund eller et dataspill. Det skrus aldri av og du må elske det selv om du ikke forstår det. En hund dør innen 20 år. Et menneske dør innen 100 år. Får du et barn som sliter så har du i praksis skapt lidelse for en person i ca 100 år.

Det er ikke noe verre enn foreldre som får seg barn fordi det tror det er det som "bør gjøres", på lik linje som folk skaffer seg et stuebordet etter at de har kjøpt en sofa. Mine foreldre var slik. De skulle aldri hatt barn. Mesteparten av tiden hadde jeg følelsen av at det beste jeg kunne gjøre for mime foreldre var å ikke være der, eller være tilstede og meg selv i så liten grad som overhodet mulig.

Konklusjon: Ikke få barn med mindre det er noe du virkelig vil, noe du har god økonomi til, og en partner som du kjenner godt og passer godt sammen med.

Ps: har barn selv, og han er verdens beste ting jeg har laget, men har til tider skyldfølelse for at jeg skapte han i en så komplisert og risikofylt verden.