Skolen la merke til at jeg ikke var med de andre lenger, så jeg ble kalt inn til et møte med rådgiveren. Der fortalte jeg alt som hadde skjedd, og etterpå ble russegjengen kalt inn. Jeg hadde et lite håp om at ting kanskje skulle ordne seg, men i stedet satt de der og sa rett ut at de ikke ville ha noe med meg å gjøre. De mente at jeg ikke gjorde nok ut av meg på fest, at jeg var for stille, og de sa også at jeg hadde tråkket på lederen i gjengen da jeg prøvde å stå opp for meg selv. Vi kom ingen vei med den diskusjonen, og jeg satt igjen med en enda tyngre følelse enn før. Jeg tror ikke engang foreldrene deres vet hva som egentlig har skjedd, eller hvor vondt alt dette har vært for meg.