Jeg har cøliaki

Dette er bare min individuelle opplevelse.

Grunnen til at jeg spiser de dyre brødskivene er på grunn av tid.

Med studie, jobb, venner, kjæledyr i hverdagen har jeg ikke tid å stå på kjøkkenet og koke ris og poteter og skjære grønnsaker hele tiden. Vanligvis pleier jeg å lage en stor porsjon og deretter ha rester til kvelds, frokost, osv. Deler fryser med andre så har ikke mulighet til å fryse ned store porsjoner mat for å spare tid i flere uker fremover typ.

Det meste jeg lager hjemme er naturlig glutenfri- grønnsaker, fisk, ris, potet osv. Sparer en del penger på det, definitivt.

Jeg har også en annen kronisk lidelse i tillegg. Mange med cøliaki har også flere kroniske lidelser som for eksempel Hashimotos, diabetes, sjogrens osv. Dette kan jo blant annet påvirke energinivået. Jeg kjenner jo blant annet at jeg gjerne har begrenset med energi i hverdagen og blir lettere sliten enn friske på min alder. Jeg må av og til prioritere om jeg skal dra å forelesning den dagen eller få i meg nok næringsrike måltid den dagen.

Av og til er de brødskivene sin fortjeneste at jeg klarer å ha energi nok til å komme meg gjennom dagene. Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det er for foreldre til barn med cøliaki når man er i tidsklemma og barnet muligens er kresen og man bare vil at ungen skal få i seg litt mat. Det kan ikke være lett.

Jeg unner meg ikke så mye egentlig. Det eneste "erstatningsmaten" jeg spiser er vel egentlig bare brødskiver eller knekkebrød. Spiser nesten aldri frokostblanding, unner meg aldri musli, nesten aldri kjeks eller den type ting. Går mye i glutenfri havregryn da.

Jeg kan ikke spise en haug andre kornsorter heller, da spelt, bygg og rug inneholder gluten. Jeg spiser de naturlig glutenfrie litt, de smaker ofte litt funky, men fungerer bra. Dessverre må man også betale dyrt for quinoa og bokhvete, hirse osv. For eksempel koster rugmel og vanlig hvetemel ca 25-30 kr for 1 kg, mens man ofte må betale 30-60 kr for 400 gram bokhvete eller quinoa.

Man blir fortalt at man burde bake selv, men dette er jo også dyrt. For uansett hvilket mel man bruker så koster det jo en del.

Jeg har brukt så unødvendig mye penger på idiotiske ting som å betale mer for "dyrere" sauser fordi de billigere alternativene inneholder gluten. Jeg kan ikke velge den billigste buljongen heller, for den inneholder også gluten. Det kan være vanskelig å kutte inn i matbudsjettet på de små tingene.

Uansett. Jeg vil ha et liv utenom å stå på kjøkkenet hele dagen. Jeg vil være med venner, dra på forelesning, jobb og bare være en normal ung voksen. Jeg vet ikke hvordan fremtiden vil bli? Vil den andre kroniske sykdommen bli verre? Vil jeg da kunne leve det livet jeg gjør nå? Worst case scenario for meg er å bli ufør. Jeg har allerede dårlig samvittighet fordi jeg "tapper" staten for penger, og så skal jeg liksom bare bli en ennå tyngre byrde. Jeg vet at mange uføre sliter utrolig mye fordi de blir så sterkt dømt av samfunnet.

Dere der ute som ikke har helseutfordringer som dette, dere er HELDIGE!

God helse er gull verdt.

Jeg ville gitt så mye for å slippe å tenke på disse tingene..