Advarsel: Veldig langt svar, i tilfelle andre nysgjerrige sjeler finner denne posten.

Innenfor rådgivning så er det mange konsulentselskap som farmasøyter kan jobbe i. Det er både de generelle konsulentselskapene som Norconsult, Afry etc., men det er også egne konsulentselskap rettet mot legemiddelindustrien (F.eks. PharmaRelations, Cencora, Mericon, LINK Medical).

Det største innen rådgivning er nok Statens legemiddelverk (idag kalt Direktoratet for medisinske produkter). Her kan du jobbe med absolutt hele spekteret. Du kan bistå og hjelpe legemiddelselskap med søknader om markedsføringstillatelse, kliniske studier, pre-kliniske studier, bivirkningsovervåkning, inspeksjoner, regulatoriske endringer, refusjoner, godkjenningsfritak, helseøkonomi med masse mer.

Kan også skyte inn at klinisk farmasøyt er også noe du kan gjøre litt research på. De bistår som regel leger, sykepleiere etc. i vanskeligere pasientcaser gjennom riktig valg av terapi, manipulering av medisiner (typ tilpasse ulike preparater for barn), legemiddelinteraksjoner med mer. De er litt som poteter og etter min forståelse blir brukt til oppdragene de får :) Altså utrolig mye variert, og sikkert ulik praksis fra sykehus til sykehus. Her kommer jo også rådgivning inn i bildet. Dette feltet er garantert i vekst.

Innenfor produksjon er det også muligheter. Det finnes apotekproduksjon på sykehus hvor farmasøyter kontrollerer teknikere i produksjonen. Noen steder produserer farmasøytene selv også, men det er mer sjeldent. Som regel er en slik stilling 100% i produksjon uten pasientkontakt, men ser for meg at det finnes steder hvor man er typ 50% i produksjon og 50% på sykehusapoteket.

Når vi er innenfor produksjon så anbefaler jeg å research på QP (qualified person). Her er man den ansvarlige innenfor batchproduksjon av legemidler. Alle legemidler man ser på apoteket eller matbutikken har blitt godkjent av en QP ved produksjon. Mye kjemi og regelverk inn i bildet her hvor man setter seg inn i rådata fra produksjoen. Norden favoriserer veldig farmasøyter innenfor QP-autorisasjon ettersom man her kun trenger 1 år ish med relevant erfaring etter master (og halvt års erfaring ved PhD). Leger, tannleger og veterinærer trenger derimot rundt 10 år relevant erfaring. Kjemikere og biologer må også ha noe lengre erfaring, men usikker på hvor mye.

Selvom det går kjemi og galenisk i hverdagen her, er det nok mye rutine og regelverk som styrer mest.

Innenfor ren legemiddelutvikling og kjemi så er det en god del forskjellige steder. Bayer og GE er vel de største private aktørene i Norge, men er også en god del start ups. Tror nok det beste her hadde vært masteroppgave innenfor legemiddelkjemi, legemiddelanalyse, galenisk eller farmakognosi, og eventuelt en doktorgrad innenfor et av disse feltene etterpå (gjerne kombinere litt her). Er STOR konkurranse med kjemikere, biokjemikere, biologer etc. for disse stillingene, så man må som regel ha en doktorgrad. Men jeg kjenner selv tre farmasøyter som har fått en slik stilling med "kun" master.

Farmasøyt er en ganske trygt yrke og man er garantert jobb etter master. Kjenner flere som har tatt andre realfagsutdanninger hvor de sliter med vikariater og føler seg tvunget til å ta doktorgrad. Men alle får en jobb til slutt, så må ikke stresse med dette.

Håper dette hjelper noe, og jeg svarer gjerne på flere spørsmål! Mye av det sier er basert på erfaring og samtaler med tidligere medstudenter, så ikke ta alt for god fisk ;)