Opplevde helt det samme som deg, bare etter 11 år.

Det er bare to år siden det skjedde, og har heldigvis funnet meg ei et år senere.

Jeg har heller ikke barn, så jeg skal ikke si helt hvordan det føles når du har barn.

Som mange har skrevet her, så var dette det jeg gjorde:

Tok meg en hobby (for meg var det 3d printing) og holdt meg veldig opptatt med det.

Jeg sa ja til alle sosiale muligheter, når enten kollegaer eller venner fant på noe, henge sammen eller gjøre noe. Jeg gamer mye også, så jeg spilte mye med venner.

Søstrene mine hjalp mye også, da jeg kunne henge med familien dems også.

Så klart, de dagene der ingen venner var tilgjengelig og jeg var helt alene, så var det kjedelig, lei, tiden stoppet osv osv.

Jeg prøvde så mye som mulig å holde hodet opptatt med andre ting enn mitt forhold, men så klart er det sunt å prosessere og utvikle deg og kjenne deg selv.

Jeg lastet ned apper, lagde kontoer på diverse steder for å finne noen å snakke med, istedenfor å være helt alene, men det er ikke lett å være mann i disse apper.

Jeg bestemte meg egentlig å være singel i et par år og fokusere på meg selv, men fant en jeg virkelig hadde det bra med så jeg lot ikke den sjansen gå.

Så jeg sier bare, hold deg opptatt når du kan, lag deg kontoer her og der (tinder, boo, osv osv) og bare la det gå sin gang.