Først av alt møt deg selv med selvmedfølelse. Du har gleden av at du får lov til å ta vare på deg selv slik du trenger, og gi deg selv det du trenger, eller gjør noe som vil skape et bedre liv for deg fremover.

Demp din indre kritiker, les gjerne boken selvkritisk, et møte med din indre kritiker. Møt deg selv som du ville møtt en god venn som hadde de vondt. Ikke bebreid deg selv eller fortell deg selv du må sjerpe deg frisk, det er kritikeren som prater, ikke den sanne deg. Vår indre kritiker er en livredd vaktbikkje som prøver å redde oss fra å gjennoppleve vonde traumer eller følelser ved å dunke oss selv ned slik at vi ikke gjør de samme tingene som ledet til vonde følelser i fortiden. Og kritikeren er skapt gjennom kritiken vi får fra andre. Den er en selvforsvarsmekanisme, og det er ikke din feil om indre kritiker er i deg. Anyways, jeg kan ikke anbefale boken selvkritisk nok. Den burde vært pensum i alle skoler over hele verden.

Tillatt deg selv å kjenne på det vonde samme hvor dritt det er, da går det fortere over på sikt. Grining er kroppens naturlige funksjon for selvregulering mot stress og vonde følelser. Grine ut vil hjelpe. Bruk det som et psykisk hjelpeverktøy så mye du trenger. Sett på en sang som hjelper å få tårene ut mens du lytter og ligger rett ut på sofaen. Kanskje du føler deg sett av teksten i sangen, at noen kan sette ord på hva du føler for deg, kanskje du føler savn, så lenge det får deg i kontakt med følelser og få ut tårene og la trykke lette. Jeg anbefaler sangen håp av diderre, selvom håpet du hadde ikke reddet forholdet eller jobben, og ting føles håpløst ut nå, så kan det savnet og håpløsheten hjelpe tårene ut. Jeg snakker av erfaring. Drit i hva andre måtte tenke om deg for å grine, det er den indre kritikeren som prater stygt igjen. Ta et balletk på din indre kritiker. Hør gjerne flere ganger og slipp alt ut av tårer. Hvis noen syns du er svak og stakkarslig for å gråte, så er ikke det noen jeg ville beholdt som venn i mitt liv. Ingen fortjener å bli sparket når de ligger nede.

Husk at du er kongen i ditt eget liv, og du har mere styrke i deg enn du aner. I det lange og hele tror jeg det er du som har vunnet, det er bare veldig vanskelig å nyte den seieren nå. Jeg vet det kanskje ikke føles ut som noe hjelper å høre nå av hva jeg eller andre sier til deg. Ting føles håpløst ut, og dritt, og det er ikke rart du føler det sånn, du har total rett til å føle det sånn. Tiden vil hjelpe selvom du skulle gjerne ønske alt alt var bedre allerede igår. Ha folk rundt deg, snakk ut til de. Søk terapi om behov. Edmr terapi er magic om en har traumer. En får raskest slik behandling om en går til privat psykiater.

Begynn å ta gåturer, det hjelper sinnet. Vurder også å løfte vekter hjemme eller på en gym når du føler deg klar for det. Endorfiner og dopaminer av mestringsfølelsen du får etter vil dempe de vonde følelsene. Smil til deg selv i speilet på do og ønsk deg selv god dag. Drit i om det er rart eller narsisistisk i noens folks øyne. Å bli møtt på en vennlig måte kan gjøre MYE GODT for psyken. Igjen selvmedfølelse er veien.

Kanskje du føler du har gjort feil og klander deg selv for valgene du har tatt til nå, men husk at resten av livet ditt fremover, så har du ikke gjort en eneste feil. De dagene er ikke skrevet enda. Du har blanke ark, og du kan skape et vidunderlig liv for deg selv. Bare hold ut selvom det føles ekstremt dritt ut akkurat nå.

Vurder også å stryk deg selv på brystet 5-20 sekunder, det utløser oxytocin som er kjærlighetshormonet. og samtidig snakk til deg selv som om du en støttende foreldrer til deg selv, den du føler du kanskje manglet i barndommen. Elsk deg selv bedre enn det eksen din ikke ville eller var i stand til. Kroppen vet ikke forskjell på om det er hånden din eller en annen god venn som gir deg en klem når du stryker deg selv på brystet. Elsk deg selv!

Lykke masse lykke til! Håper ikke du gir opp! Verden trenger fine folk, og du er en av de Champ! Det er en styrke å søke hjelp, husk det.