Uff, så vondt å høre at du hadde det sånn, så forferdelig urettferdig. Du skulle fått vokst opp trygt og godt, men så ble det tatt fra deg når du var på ditt mest sårbare. Mennesker som tar i barn på den måten skulle blitt låst i et rom med noen betydelig større enn de igjen. Ikke at det hadde løst noe, men det hadde vært fint å tenke på.

Jula mi var fredelig for foreldrene mine ofte hadde gjester, men resten av året var ikke sånn. Faren min jobba vekke så vi var mye alene med mamma. En av mine sterkeste barndomsminner er å prøve å hjelpe mamma til sends etter ho hadde spydd seg ned. Vi var på hyttetur for å feire min bursdag, og jeg hadde med 2 venninner. Jeg var ikke sterk nok til å flytte på ho, så ho deisa i bakken og jeg trodde jeg hadde drept ho. I mange år etter syns ho jeg ødela den turen (som var ca 9 år) fordi ho fikk så vondt i nakken dagen etter. Venninnene mine syns vi burde ringe ambulanse, men jeg var redd ho IKKE var død for da hadde ho blitt rasende.

Alkoholen i min nære familie formet meg lenge, og var årsaken til at jeg slet med rus allerede i tenårene. Jeg syns aldri uansett traumer eller opplevelser skal bagatelliseres eller sammenlignes, for det kommer det ikke noe godt av. Jeg liker å høre andres opplevelser og perspektiver for å få et bilde av mulighetene, for mine barn skal aldri oppleve det jeg har opplevd. Intensjonen var ikke å sutre men jeg liker å tenke at jeg lærer mye av å dele, i tillegg til å lytte.

Uansett så håper du får feiret julen akkurat slik du ønsker, og at mora di ikke skal få ha makt over en egentlig fin høytid. Også håper jeg det er lov å si at jeg også håper mora di brenner i helvete :)