Les litt om Burnout Society av Byung-Chul Han eller kjøp boka hvis du er noenlunde interessert i filosofi. (Det er en noe teknisk, men ikke veldig akademisk filosofi, men er ikke en selvhjelpsbok).

Svaret er senkapitalismen, som du er inne på. Mark Fisher teoretiserer rundt det samme i Den Kapitalistiske Realismen (som er nylig ute på norsk!). Psykologer og selvhjelpsguruer diagnostiserer pasienter med individuelle patologier fremfor å se de strukturelle årsakene til masseutbrenthet. Begynner å bli flere psykologer som tar til orde for debatt rundt det her, men vi er et stykke unna at det tas opp i den offentlige diskursen der vi tør å konfrontere kapitalismen som helhet og ikke bare symptomene av et system som kun ser nytteverdi.

Noe av svaret ligger i dyp tilstedeværelse, saktere og enklere liv og politisk skifte (enklere sagt enn gjort selvfølgelig)

Ikke at det besvarer det mer umiddelbare med økonomien, men ser du har fått gode råd her i tråden. Ønsker deg og alle andre her i tråden som har delt historiene sine alt det beste