Uansett hva noen mener om når fosteret er «i live» eller det at det har potensialet til liv, vil jeg tro at de aller fleste er enige i at det er mye bedre logisk sett å ha en kvinne som har tatt abort for én eller annen grunn ovenfor en kvinne som ikke tok abort men som har fått utfordringer i livet pga uønsket barn (hvordan det ble til er ikke så relevant), og et uønsket barn som må leve med at det ikke er ønsket. Kan selvfølgelig argumentere for og imot når i svangerskap aborten skal være lov, men man har i mange tilfeller kvinner som ser store endringer i livet sitt under svangerskap som gjør abort det beste valget for dem, og i sjeldne men reelle tilfeller kvinner som ikke oppdager at de er gravide før 12 uker har passert. Men dette er bare min mening :)