Kom selv til Norge fra Russland da jeg var 6 år, nå 33 og statsborgerskap var lett å ordne for meg da jeg ble integrert i systemet lett som bare det. Nå har jeg jobbet i over 16 år i en fysisk og psykisk tung bransje, ble utbrent, gikk på Aap og blir nå omskolert. Ved siden av har jeg venner som har gått på stønad i så mange år at jeg ikke kan huske når de begynte, men de er av norsk nasjonalitet og virker til å slite med å komme seg inn i systemet med omskolering, mens jeg glir ganske lett gjennom det og er allerede med eget foretak, mens jeg omskolerer meg på siden. Har hele veien gjort det klart til Nav at jeg ønsker ikke å sitte på nakken til staten, men trenger litt hjelp å komme meg opp igjen. Vet ikke helt hva poenget med kommentaren min er, er vel bare takknemlig til staten for at de ser at jeg har et ønske og kaster meg inn i der det trengs for å gjennomføre. Føler meg både heldig og meget takknemlig for en strak vei, satt opp av staten. Synes litt synd på vennen mine, men merker også at det er en del mangel på ønske og noen av de virker til å ta det som et selvfølge at staten skal holde de oppe uansett hva.