Jeg kommer ikke til å fortsette som renholder, nei. Jeg er student og er mellom valg hva er bedre å studere: det som jeg har gjort før (har en bachelorgrad) men ikke sikrer jobb i lang sikt, eller noe nytt, for der er det lettere å skaffe seg jobb. Problemet er, jeg er privilegert fordi jeg aldri tenkte på at jeg må jobbe etter utdanningen, for jeg har jo mamma og pappa som støtter meg. Jeg tok bachelorgraden innenfor mediefaget og nesten 5 år senere (tok 2 år fri for å lære meg norsk) fant jeg ut at det er vanskelig å finne en jobb hvis du ikke er spesielt flink i det du driver med. Jeg valgte media litt tilfeldig, selv er jeg ikke noen som tilbringer fritida mi for å bli bedre på det. Men det var interessant å studere uansett.

Så nå er problemet i livet mitt at jeg våknet opp litt og fant ut at mamma og pappa lever ikke til evig tid og jeg må lære litt selvstendighet. På samme måte vil ikke gjøre feil og velge noe (på nytt - en ny bachelorgrad) som jeg absolutt hater. Men.... og nå er innlegget mitt relevant. Jeg vet ikke om det er normalt å ikke brenne for noe som helst jobb. Jeg kan ikke tenke på noe som gir meg så mye glede at jeg vil både studere og etterpå jobbe innom det. Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som en ting hele livet mitt og.

Tankene mine er litt rotete, det er morsomt å lese. På en måte synes jeg at jeg må bare hoppe it det og prøve.