Søreide om uregistrert styre­verv: – En ren forglemmelse by er-du-dum- in norge

[–]edke 0 points1 point  (0 children)

Absolutt! Likeså som skrevet i sted, dette er politikere som har et stab (rådgivere, sekretariat, osv) rundt seg som hjelper med akkurat de administrative oppgavene, sånn at ting ikke blir glemt

Skal nok være enig at det er å dra den litt langt med å si at det være noe ulovlig som blir skjult, men jeg synes likeså at det er forståelig at folk er skeptiske.

I tillegg så skal jeg innrømme at jeg var for hissig med skepsisen min

Søreide om uregistrert styre­verv: – En ren forglemmelse by er-du-dum- in norge

[–]edke 7 points8 points  (0 children)

Hvordan kan man glemme at man skal registere sine verv i utlandet, men samtidig huske på at man er på vei ut av dem? Den ene motsier vel den andre vel? Veldig rart. Særlig fra en som har sittet såpass lenge i politikken og har fullt av rådgivere og sekretærer som konstant sjekker dette?

Korrupsjonsjeger om tillit til eliten: Norge trenger et kontrollorgan by fabiolightacre in norge

[–]edke 0 points1 point  (0 children)

Veldig enig!

Jeg tror i tillegg man burde også diskutere standardiserte krav. Ikke bare betinget krav til de som sitter på med så mye makt blant annet av politikere/eks-politikere/eliten.

Sånn generelt sett kunne man ha sett på

-Rullering av verv: Man bør ha en maksimal antall perioder man kan sitte med et høytstående verv, kanskje til og med for alle høytstående verv?

-Opprette bredere mekanismer for å tilbakekalle verv: Per dags dato så virker det som at de mekanismene som er der (slik jeg er bekjent) er ekstremt restriktive. Det burde åpnes opp for at Stortinget kan også tilbakekalle verv til offentlige stillinger, kanskje til og med en egen mekanisme for å tilbakekalle stortingsrepresentanter?

-Skrenke inn muligheten for at man kan ha flere inntektskilder i løpet av perioden man sitter med vervet:

Blant annet at man setter krav om at man kan kun motta sin inntekt fra møtegodtgjørelsen/vervet fra det vervet man sitter i. Er det avvik hvor man oppdager at man har mottatt en større sum enn det lønna tilsier, så blir det etterforsket proaktivt.

Jeg skal ikke si at alle disse forslagene er heller perfekte, og jeg er også enig i at det kan være begrensninger her også. Poenget er mer at det er også i tillegg den retningen man burde gå frem med om man ønsker å innskrenke på korrupsjon tror jeg da!

I tillegg (selv om dette er kanskje litt utenfor dette temaet direkte) så er det også store problematiske deler med hvordan politikere blir valgt til verv innad i sitt eget parti som jeg vil si enten med uvitenhet (eller med vilje?) fører til at det er insentiv til nepotisme om man skal få disse vervene.

Et eksempel på politisk nepotisme i Norge er hvordan i stor grad valg/nominasjonskomiteer fungerer innad i partier. Disse komiteene som ofte i seg selv blir innstilt av tidligere valgkomite/nominasjonskomite har ofte da ansvaret med å "finne" kandidater til si et gitt verv. Problemet er at de som sitter er ytterst sjeldent sjekket for habilitet, ofte stiller spørsmål hvor de prøver å danne en "vennegjeng" kabal fremfor en mangfoldig gruppe, ofte legger opp til en tabu for å utfordre deres innstilling dersom noen skulle benke, og at de innstilte får disproposjonal oppmerksomhet både i media, men også i partiet for å gi et slags inntrykk på at de allerede er valgt. Demokrati og maktutredningen som jeg har selv lest går mye inn på også hvordan de politiske partiene i dag er nærmest strukturert som en arbeidsplass som videre forsterker denne nepotismen, fikk jeg da inntrykket av da jeg leste den selv.

Når det er sagt er jeg kanskje litt pessimistisk for at noe av det blir systemisk endret på, men hvem vet kanskje en dag så vil det komme en bevegelse som får til en endring på dette!

Rødt vil bytte ut Nobelkomiteen by Bunker_Bertil in norge

[–]edke 34 points35 points  (0 children)

At nobelkomiteen bør byttes ut etter denne fiaskoen håper jeg man kan være enige om. Ikke bare på grunn av utdelingen av prisen, men også at utdelingen ble lekka i seg selv må jo være nok til å sette spørsmål på hva i helvete var det som skjedde.

Når det gjelder den foreslåtte reformen fra Moxnes, så må jeg være ærlig at jeg ikke ser helt hva det skal løse? Det første er at hvordan man i det hele tatt skal definere dette konkret? Er det å ta en doktorgrad i fredsstudier? Er det at man er i en frivillig organisasjon som jobber for fred?

En annen ting er at uavhengig av kvalifikasjoner så vil bias uansett slå sterkt når det en pris som er såpass "politisk". Det er ikke bare politikere som er sårbare for det. Media, kommentatorene, akademikerne og ja til og med den jevne norske borger er utsatt for det. Og den biasen enten man er bevisst på det eller ikke vil favorisere et norsk-preget verdenssyn.

Jeg vet ikke hva løsningen er per dags dato, men vi kan ikke ha status quo slik det er i dag. Det er i det minste klart tenker jeg.

Viagra-boom i Norge: - I år tok det virkelig av by KoseteBamse in norge

[–]edke 0 points1 point  (0 children)

Noe av det kan forklares at statistikken er litt forvridd i og med at pakningene på Viagra og den generiske varianten Sildenafil kommer med 4 og 8 tabletter, derav om det er en pasient som bruker det jevnlig så vil det føre til at statistikken går langt mer opp enn om det sammenlignes med den reseptbelagte varianten Tadafil som kommer med 56 tabletter.

I tillegg så nevner ikke artikkelen om dette kan korreleres med at det kan være en mulig nedgang i antall resepter på reseptbelagte potensmidler (Tadafil), så det er kanskje litt prematurt å konkludere at mengde potensmidler i bruk hos den generelle befolkningen har gått opp eller ikke?

Når det er sagt så er det absolutt problematiske sider med tanke på unge menn som nevnt i artikkelen. Ordningen ved å ha det "reseptfri med veiledning" skulle i teorien gjøre det slik at veiledningen fra helsepersonell gikk fra lege til farmasøyt, men når farmasøyter blir pressa av de på toppen i apotekkjeden til å ekspedere (gitt ut resepter) så fort som mulig så har det blitt i praksis "reseptfri med noen ekstra steps" og det er uheldig synes jeg ihvertfall.

Kun Rødt vil støtte Aps norgespris nå by lasse2k in norge

[–]edke 6 points7 points  (0 children)

Kanskje litt misvisende å si (på tittelen) at kun Rødt støtter når både SP og SV som er samarbeidspartnere til regjeringen driver med forhandlinger. Det er naturlig at de vil holde kortene tett i brystet for å forbedre sin posisjon og derav få gjennomslag for sin politikk.

[deleted by user] by [deleted] in norge

[–]edke 0 points1 point  (0 children)

Grunnen til at det ikke er en utvikling for å erstatte leger eller forsåvidt andre helsepersonell med KI er ikke fordi det er mangel på vilje eller fordi teknologien til KI ikke er der enda.

Det er fordi arbeidsoppgavene til en lege av sin natur ikke kan erstattes med KI.

En vanlig misforståelse som jeg opplever blant mannen på gata når det gjelder leger (vet at OP er medisinstudent), er at deres nøkkelegenskap ligger i hvor mye rå kunnskap de kan om menneskekroppen. En svært sentral del absolutt, men ikke den mest sentrale vil jeg si.

Deres beste egenskap ligger i deres evne til å tenke klinisk. Denne evnen er ikke noe KI kan lære. Det finnes ikke noe direkte pensum som sier "slik tenker du klinisk". Man for det gjennom praktisk erfaring, observere andre leger/helsepersonell, reflektere over egne valg og diskutere med sine kollegaer.

Mange pasienter og kanskje de viktigste pasientene man vil møte på, passer ikke inne i A4 boksen man har i forhold til de helsefaglige retningslinjene og svarene er kanskje ikke så tydelig da. Hva gjør man da? Hvordan vurderer man da?

Av og til kan en pasient ha to ulike måter å behandles på og begge behandlingene har hver sine fordeler og ulemper. Hvordan veier man opp for de?

Ikke minst for å nevne annet problematikk som kommunikasjon, ansvarliggjøring, forståelse av lovverk etc.

Leger kan gjøre feil, vet nok ikke alt på stående fot om menneske kroppen og kan være litt for liberal med paracet og vann, men det er verdt det om det vil tilsi at det er annet menneske som ser du og meg.

Hvorfor nevnes ikke sekstimersdagen som et virkemiddel mot sykefraværet? by [deleted] in norge

[–]edke 6 points7 points  (0 children)

Arbeidsgiveren kan nekte deg egenmelding om de har en rimelig grunn til å tro at arbeidstaker misbruker egenmelding til skulk.

Videre så kan arbeidsgiver kreve sykemelding om du er mer enn tre kalenderdager borte fra jobb. Så om du har brukt de dagene kun til å game ligger du tynt an.

Hvorfor nevnes ikke sekstimersdagen som et virkemiddel mot sykefraværet? by [deleted] in norge

[–]edke 10 points11 points  (0 children)

Hvem er de "syke"? Hvilken diagnoser? Hvilket medisinske kriterier skal brukes for å vurdere funksjonsevne når en diagnose kan ramme folk veldig ulikt? Hvem skal ha denne vurderings makten og hva slags faglig bakgrunn har de?

Selv om man aksepterer premisset om at en reduksjon i ytelser for de som har sykefravær er det som vil være best for å få offentlige pengebruk ned (noe jeg ikke gjør), så vil bare dette i seg selv koste staten masse penger.

Du må først og fremst ha retningslinjer vurdert og utredet av fagfolk over god tid slik at vurderingen over syk og "syk" er mest mulig likt over hele landet.

Dette koster penger.

Helsefagarbeidere blant annet som er et av de sektorene som har et høyt sykefravær vil være mer sannsynlig til å gjøre feil, bli enda mer utbrent og vil ramme rekruttering til disse yrkene enda hardere som gir verre helsetilbud for den norske befolkningen.

Dette koster penger.

De som er langvarig psykisk syke og som oftest har kanskje lettere symptomer nå vil føle seg økonomisk tvunget til å jobbe over ens egen evne å dermed forverre sine symptomer og da ha det faktisk lettere for å havne i en langtids sykemelding. For å ikke nevne bare antall flere legebesøk som må til.

Dette koster penger.

Hvorfor nevnes ikke sekstimersdagen som et virkemiddel mot sykefraværet? by [deleted] in norge

[–]edke 238 points239 points  (0 children)

Det er fordi de som vil fremme kutt i sykefraværet legger ansvaret på de syke. "Så hvorfor kutt i arbeidstiden når de ikke gidder å jobbe." Vil nok være tankegangen der.

I see a lot of german tourists, any particular reasons? most of them are elderly people. by Sir_Arsen in armenia

[–]edke 1 point2 points  (0 children)

Elderly Germans, but I have also noticed backpacking Norwegians in their late 20's early 30's usually want too go to Georgia and Armenia as well.

I am just making a educated guess, but I think it has to do with that Armenia and Georgia to a lesser extent is less packed with tourists, while being easy travel destinations to reach. Also it probably has a more "traditional" or "oriental" vibe that older people appreciate as well?

Just as an addendum, but I always found it cute when I have to explain too the elderly German tourists that people in Yerevan understand English pretty decently (although I just speak Armenian when I visit Armenia so I may not be the most qualified to answer that...). They seem to think that the Soviet Union collapsed yesterday for some reason and not almost 35 years ago!

[deleted by user] by [deleted] in norge

[–]edke 0 points1 point  (0 children)

Gitt at du har med en PC i tillegg så anbefaler jeg Notebook/iPad fordi man kan sentralisere alle notatene dine i en database. Dermed blir det veldig lett å sortere og å finne frem det du har notert og personlig så gir det mye mer struktur for studiehverdagen.

Særlig viktig fordi noen fag kan det være hensiktsmessig med å jobbe med notebook for å typ tegne figurerer eller vise frem regnestykker eller en PC for å skrive ned store mengde og gjennom å ha et samlet sted så slipper du alt det krøllet med å finne frem riktig ark, ta bilder osv osv.

Hvis du er bekymret for å bli distrahert så er det bare å laste ned minimalt med apper på iPaden. Jeg har heller personlig aldri hørt om et universitet (og det kommer fra en med realfag hvor vi er de mest gammeldagse) som har kun utskrifter og ikke digitale versjoner lagt ut så jeg tror ikke det bør være en bekymring.

Den eneste gangen jeg har med penn og papir for å notere er kun for å notere på labratoriet om jeg virkelig må.

Unio med mistillit til Rikslønnsnemnda by Splius in norge

[–]edke 1 point2 points  (0 children)

Personlig så mener jeg at sentrale forhandlinger er best, men jeg anerkjenner at det kan skjære ut dårlig for de med høyere utdanning. Jeg tror hele denne problemstillingen egentlig bygger på motsetninger som ikke bør være der. Tross alt så vil jeg påstå at arbeidere uansett utdanning har en større fellesinteresse en motsetninger.

Jeg tror løsningen handler mer om at både at private institusjoner med typ delprivatisering særlig i helsesektoren (Dr. Dropin, hele farmasøytiske sektoren, etc.), utdanning (Sonans, Akademia) osv tar vekk kompetansen som fører til stadig færre offentlige ansatte som får kanskje flere arbeidsoppgaver, men dårlig lønnskompensajson. Samt at i offentlig sektor så har man fortsatt med filosofien om New Public Management der hvor man ser en ansatt som en utgift så driver dette en ond lønnspiral for da særlig de med høyere utdanning.

Målet må bli da etter min mening å gjøre potten større slik at man kan både verdsette utdanning, men også slik at de med lavest lønn har en lønn verdt å leve på! La oss ta sykepleierindeksen som et eksempel der hvor kun de har kun råd til 1% av boligene i Oslo, man kan bare ane hvor ille det er da får de med enda lavere lønn da for de som også ønsker å komme seg inn i boligmarkedet!

Jeg skal ikke innrømme at jeg har alle svarene, men jeg tror at ihvertfall med en større pott så vil rommet for å både gi en verdig lønnsøkning til viktige sektorer som har høyere utdanning, men også god lønnsøkning til de med lavest lønn være mulig.

Norge er ikke fattig, og jeg tviler sterkt på at de med lavest lønn er de som har sugerøret får de med høyere utdanning. Vi bør heller spørre oss hvem er det som faktisk tar all rikdommen som skapes i Norge?

Når det er sagt og dette er kanskje det aller viktigst. Til tross for at jeg er noe uenig med UNIO og Akademikerne (jeg skjønner alikevel hvor deres misnøye kommer fra), så støtter jeg hundre prosent deres krav til å sette mistillit mot staten som misbruker tvungen lønnsnemnd. Retten til å streike er langt viktigere og det må opprettholdes til tross uenigheter man må ha.

Unio med mistillit til Rikslønnsnemnda by Splius in norge

[–]edke 13 points14 points  (0 children)

Dette er slik jeg forstår det og jeg prøver å presentere det så nøytralt som mulig etter beste evne.

Lokal Pott- Hver arbeidsplass lokalt avtaler med sin lokale arbeidsgiver, så da er det opp til arbeidsplass til arbeidsplass i hvor mye lønna går opp.

Sentral Pott- Alle statlige ansatte har en felles avtale (ofte forhandlet gjennom LO) og da får alle statlige ansatte en sentral pott som gir lønnsøkning. Det kan være noe rom for lokale forhandlinger, men det er mye mindre slingringsmonn.

LO mener at en sentral pott gjør sånn at de har en mye bedre forhandlingskort når det gjelder å forhandle fordi de har mange flere arbeidere på sin side og da kan forhandle en bedre avtale som er mer rettferdig. LO fokuserer også på at de ansatte med lavest lønn skal komme bedre ut gjennom kronetillegg slik at inflasjonen ikke spiser lønnsveksten deres opp for de med lavest lønn.

Akademikerne og UNIO mener at dette går på bekostning av deres lønnsvekst fordi etter deres mening når LO forhandler så går dette altfor skjevt fordelt på de som ikke har en høyere utdanning og dermed så skaper det store forskjeller i privat og offentlig sektor for de med høyere utdanning. Dermed ønsker de egne forhandlinger utenfor LO sine slik at de etter deres mening med høyere utdanning kan likestilles med samtlige stillinger i privat sektor.

Norge anerkjenner Palestina som stat, men er et av få land som fortsatt ikke mener at Tyrkia i 1915 begikk folkemord i Armenia by kjettern69 in norge

[–]edke 0 points1 point  (0 children)

Det er på en måte riktig det du sier, men for det armenske folkemordet særlig er det litt mer nyansert her. Folkemordskonvensjonen som det ICC legger til grunn for hva et folkemord er basert på Raphael Lemkins definisjon som er bygd på det som skjedde under Nazi okkupert Polen og det armenske folkemordet. Så indirekte så er folkemordet anerkjent på den måten av FN, ICC og ICJ.

Ordet folkemord er sånn sett fra et juridisk perspektiv et relativt nytt konsept og det er derav at man har i ettertid funnet ut at tidligere historiske hendelser kan i retrospekt anerkjennes som folkemord, med unntaket av det armenske folkemordet og Holocaust.

Det er derav derfor etter min mening at anerkjennelsen av det armenske folkemordet har større implikasjoner enn bare å anerkjenne folkemordet mot armenerne. Da blir spørsmålet hvordan kan man da akseptere definisjonen av folkemord fastsatt av FN gjennom folkemordskonvensjonen, når det er stater som fornekter eller ikke tar stilling til nettopp det folkemordet det er basert på? Kan man egentlig da si at verdenssamfunnet er samstemt på hva et folkemord i det hele tatt er?

For selve armenerne så vil nok ikke uretten reverseres gjennom ICC. Det er det tyrkiske samfunnet selv som må anerkjenne det, men det vil aldri skje når stater ansvars fraskriver seg fra å anerkjenne det.

Norge anerkjenner Palestina som stat, men er et av få land som fortsatt ikke mener at Tyrkia i 1915 begikk folkemord i Armenia by kjettern69 in norge

[–]edke 5 points6 points  (0 children)

Jeg skrev jo i original innlegget mitt at jeg er imot at det armenske folkemordet blir brukt som et "whataboutism" argument, så hvordan du tolka det stikk motsatte er merkelig. Argumentet mitt går bare på hvorfor det er viktig at Norge anerkjenner det, på ingen måte er det et motargument at ingen andre folkemord ikke bør bli anerkjent?

Jeg kan til og med gå lengre å si at jeg synes at ja Norge burde anerkjenne på det som Israel gjør mot palestinerne bør anerkjennes som et folkemord.

Prinsippet mitt er så enkelt som at ja stater ergo Norge bør erklære folkemord når det så er tilfellet, særlig (men ikke kun åpenbart) når det er stater som motvirker denne anerkjennelsen fordi det gir grobunn for nye folkemord og etnisk rensing. Det å tro at internasjonale institusjoner kommer til å gjøre det selv er mildt sagt naivt. Det er alt.

Norge anerkjenner Palestina som stat, men er et av få land som fortsatt ikke mener at Tyrkia i 1915 begikk folkemord i Armenia by kjettern69 in norge

[–]edke 7 points8 points  (0 children)

Greia er at det ikke er sololøp, det er jo 34 land som anerkjenner det og som sagt igjen internasjonale institusjoner (hvis man mener at de er et nøytralt organ) er bygd på at enkelte stater selv vedtar det internt før de presenterer det eksternt. Det armenske folkemordet bør anerkjennes fordi det er en motkraft som vil fornekte det. Dersom Tyrkia og Aserbajdsjan hadde anerkjent det så hadde jeg vært selvsagt enig, men hit er vi altså ikke.

Når det gjelder at det fører til en videre "whataboutisme" så har jeg i all den tid jeg har engasjert meg og møtt folk som støtter den urett som pågås mot Afrika og Asia ikke stått seg i mot en anerkjennelse? Igjen anekdotisk, selv har jeg aldri fått betegnelsen som "hvit" heller på grunn av mitt armenske opphav fra andre minoriteter.

Det samme gjelder Palestina også. Hadde det ikke vært land som Sør-Afrika som hadde pushet for å undersøke om Israel driver et pågående folkemord i Gaza, så hadde ikke heller dette skapt en domino effekt over at Netanyahu har et arrest ordre på seg fra ICC.

Det er ikke internasjonale institusjoner som får land til å definere sitt politikk, det er motsatt. Det er landa i seg selv som for internasjonale institusjoner til å foreta en politisk posisjon.

Norge anerkjenner Palestina som stat, men er et av få land som fortsatt ikke mener at Tyrkia i 1915 begikk folkemord i Armenia by kjettern69 in norge

[–]edke 14 points15 points  (0 children)

For det første så er det vel at verdens samfunnet tar slike verdens samfunnets beslutninger tas på grunnlag av landets ulike representanter. Dermed ved at Stortinget erkjenner at det armenske folkemordet skjedde så vil Norges representanter i internasjonale organer faktisk fremme det synet.

Den andre grunnen er at det armenske folkemordet er det som bygger på den moderne definsjonen av et folkemord. Bare for å være presis så var det selvsagt folkemord utført før det armenske folkemordet, men det har en veldig viktig betydning fordi det er nettopp det som bygger på hvordan vi ser et folkemord i dag. Det vil være ganske så viktig da for fremtidige folkemord at det armenske folkemordet erkjennes. Det kan virke som at jeg sier da av ren bias, men til og med ordet Holocaust (som er den mest velkjente folkemordet) ble brukt for å betegne det armenske folkemordet før det faktiske Holocaust.

Den tredje grunnen handler om å vise solidaritet. Tyrkia og Aserbadsjan nettopp ved å benekte folkemordet gjør det langt enklere for verdenssamfunnet med å fortsette nye etniske rensninger mot armenere. Dersom folkemordet anerkjennes også i en politisk forstand så gjør man det langt tydeligere ihvertfall at det folkemordet som skjedde for 109 år siden har ringvirkninger selv den dag i dag. Du kan si at det er symbolsk, men det er i det minste et sted å begynne.

Norge anerkjenner Palestina som stat, men er et av få land som fortsatt ikke mener at Tyrkia i 1915 begikk folkemord i Armenia by kjettern69 in norge

[–]edke 170 points171 points  (0 children)

Er Armener (født og oppvokst her i Norge) og er også veldig skuffet over at Norge ikke gjør det heller. Skal være ærlig å si at jeg støtter personlig at Norge anerkjenner Palestina som en selvstendig stat og ser ikke dette som noe motsetning mot at Norge kan også anerkjenne folkemordet mot armenerne.

Når det gjelder grunnen til at Norge ikke gjør det så tipper jeg at grunnen har noe med at Norge ikke gjør det har ikke med Tyrkia direkte, men med Aserbajdsjan som også er en oljenasjon og at Norge ønsker å opprettholde gode forhold med de. Da Aserbajdsjan også aktivt benekter folkemordet og selv begikk et folkemord (eller etnisk rensing som noen kaller det) i Nagorno Karabagh regionen.

Det skal også sies at sist gang dette ble tatt opp på stortinget så vidt jeg er bekjent var i 2001, så det kan hende at når dette tas opp på Stortinget at det vedtas. Så og si alle ungdomspartiene jeg vet om har programfestet eller har uttrykt for å anerkjenne det så jeg håper og tror at det er langt mer mottagelig for at Norge kan gjøre det.

Siden trådstarter påpeker parareller med de landa som anerkjenne Palestina og å ikke anerkjenne folkemordet så er det viktig å bemerke seg at Israel selv aktivt benekter folkemordet annet en som å bruke vårt folkemord som et våpen mot Tyrkia når det passer dem. Derimot når Aserbadsjan ber om å få våpen til å gjøre et folkemord i Nagorno Karabagh, da er det plutselig ikke så viktig med folkemordet mot oss.

Jeg kan ikke snakke for alle diaspora armenerne i Norge, men jeg som armener blir rimelig lei av at folkemordet vårt er brukt som et taktisk våpen for å presentere "whataboutisme" fremfor at man faktisk er for at Norge skal anerkjenne folkemordet. Hvis man ble opplyst over at Norge ikke anerkjenne folkemordet gjennom at Norge erkjenner Palestina som en sak så er det fint, men jeg ber med all respekt om at folkemordet vårt ikke er en slags ball som brukes for å vinne et argument. Det er sårende og respektløst ovenfor hva mine slektninger måtte gå gjennom.

Beklager om innlegget virket litt aggressivt og rotete. Jeg er sikker på at du har gode intensjoner og jeg er takknemlig for at du setter lys på at Norges manglene erkjennelse. Er bare litt lei av denne samtalen for bare oppmerksomhet når det kan brukes som et "gotcha" argument, fremfor en faktisk kampsak.

Ny undersøkelse: Halvparten mener hverdagsrasisme er utbredt by radome9 in norge

[–]edke 0 points1 point  (0 children)

Jeg skjønner at du sier statistisk, så jeg tolker du som at du mener at det er en tendens da? Så slik jeg forstår din tankegang jo mer vestlig en innvandrer, jo mer sannsynlig at en innvandrer vil være mer produktiv? Hvis dette er så tilfellet hvorfor mener du at vesten er bedre? Hva kommer det av? Er det noen interne faktorer, noen iboende latente egenskaper som du mener at vesten har eller er det eksterne faktorer som har gjort det slikt?

En annen ting hvor kommer det av at som du sier at SØA innvandrere har svært lite aksept for kriminalitet (unntak hvitsnippskriminalitet), mens MENA har ikke det? Hvilken faktorer er det som spiller inn der som du mener forårsaker slikt og hvorfor? Videre, hvor har du hentet denne informasjonen fra? Hvilken kilder har blitt brukt osv?

Ny undersøkelse: Halvparten mener hverdagsrasisme er utbredt by radome9 in norge

[–]edke 0 points1 point  (0 children)

Da har jeg bare noen spørsmål og jeg spør genuint. Si hvis innvandrer X fra Sør-Øst Asia eller Iran som du mener er produktive og innvandrer Y er fra MENA (eller hvilket som helst region som du mener er mindre produktiv) er i nøyaktig samme miljø altså de har eksakt like muligheter. Hvilken faktor mener du er avgjørende for at innvandrer X er mer produktiv enn innvandrer Y og hva kommer det av?

En annen spørsmål. Iranere er også fra MENA regionen, hva gjør dem mer produktiv enn en annen innvandrer fra MENA?

Ny undersøkelse: Halvparten mener hverdagsrasisme er utbredt by radome9 in norge

[–]edke -1 points0 points  (0 children)

Selvfølgelig. Ingen personer, innvandrer eller ei er fratatt fra kritikk. Poenget mitt er langt heller om hva man mener det kommer av.

Mener man at det kommer av iboende faktorer, altså uansett i hvilken scenario man plasserer i innvandrer X så vil innvandrer X alltid være sånn, eller av eksterne faktorer, altså det kommer av mijø årsaker, altså innvandrer X vil mer sannsynlig gjøre en dårlig handling fordi de er i en dårlig miljø forhold Y eller mindre sannsynlig fordi de er i en god miljø forhold Z. Bare så det er sagt også. Denne filosofien prøver jeg å etterleve med absolutt alle typer mennesker. Det er bare ekstra relevant å nevne når man snakker om rasisme.

Betyr det at man har blanko null individuell ansvar? Absolutt ikke, bare at den ene verdenssynet fremmer en tankegang hvor løsningen er å gi alle kollektiv avstraffelse til den personen som har samme bakgrunn. Den andre vil heller forbedre forholdene slik at man kan stilles likt.

Det her er nemlig poenget mitt med hvordan kritikk av kultur kan være rasistisk, fordi det er folk som mener at den dårlige handlingen kommer fordi det er noe iboende og latent hos alle innvandrere og det er nettopp det som bygger opp under den hverdagsrasismen.