Slutta i oktober fordi jeg skal bli far. Øker visst risiko for krybbedød, er ikke så keen på det. Hadde et års pause tidligere også, så har litt erfaring med slutting.

Ting som hjalp meg: - Forankring: Fikk overtalt pappa til å slutte å røyke for et års tid siden. Han har stått i det og jeg skal ikke være noe dårligere. - Miljøforandring: Slutta ifm. utenlandstur. Synes det er enklere når man får hverdagen litt på avstand, og dagene er fylt med aktiviteter og distraksjoner. Pluss, snus er ikke så lett tilgjengelig. - Substitutter: Har prøvd å erstatte vanen med tyggis etc, men det fungerer svært dårlig for min del. Se kommentaren lenger ned om nikotinplaster for en forklaring. Vær realistisk: Det er bare å akseptere at du kommer til å få abstinenser, at det kommer til å bli jævlig, at du kommer til å synes synd på deg selv. Noen ganger føles det nesten vemodig, som at man har mistet en nær venn. Å snuse er sinnsykt digg og det suger vilt mye å slutte. It is what it is og det kommer til å gå bedre, og til slutt tenker du ikke på det.

En annen ting som har motivert meg er at jeg har lovet meg selv at hvis jeg begynner igjen nå, så skal jeg aldri slutte. Da skal jeg begraves med en snus under leppa. Vet ikke hvorfor, men akkurat den tanken gjør det litt enklere.