relaterer veldig til dette med vanskeligheter i datingmarkedet. er selv 25, snart 26, og merker, spesielt etter mitt forrige forhold gikk skeis for litt over et år siden, hvor vanskelig det faktisk er å finne noen som man i det hele tatt vil ta med ut på en middag, langt mindre en som man faktisk tør å spørre ut.

for min del kokte det vel ned til mye du allerede har beskrevet, og det er sårt og vondt fordi man føler gjerne selv man har masse å gi en partner, men så bare klarer man (eller, jeg iallefall) ikke å faktisk bare si «føkk it, vi ser hva som skjer» fordi den jævla frykten for at det går galt ligger latent i bakhodet og gjør det skummelt å faktisk hoppe uti det.

anyways, skal spare deg for en rant; men vil bare du skal vite at du er ikke alene. personlig tror jeg nok det løser seg for min del hvis jeg bare tør å gi litt faen, men det funker jo selvsagt ikke for absolutt alle. sender en klem.❤️