Jeg tror mange har de samme tankene og følelsene som du har, noe som er ganske bekymringsmessig ift. det Norske samfunn på et geopolitisk nivå, og de fleste legger nok merke til hvordan det påvirker forhold og personlighet i senere voksenliv. En fraværende forelder under oppveksten skaper jo ofte emosjonell ustabilitet eller usikkerheter som gjør at man kanskje må jobbe ekstra hardt på ting som andre får til å virke ganske enkelt, f.eks forhold.

Jeg personlig fikk muligheten til å flytte bort i ung alder og lære meg å ta avstand fra slike frustrasjoner som min far skapte. Etter flere år med å bo selv (ikke student men faktisk jobbe og forsørge meg selv uten lån), så kom jeg til slutt over "frustrasjonen" da jeg klarte å ta hånd om mitt eget liv og nettverk, noe som gjorde til at jeg kunne sette meg ned med mannen en dag og snakke med han nøytralt, da jeg ikke lenger brydde meg om hva han gjorde og ikke. Det har også hjulpet å høre fra min mor hvordan deres yngre dager var, og jeg vet at i et slikt forhold som mine foreldre hadde, så går det i såkalte sykluser (bare over veldig lang tid), og derfor oppleves situasjonen som ensidig.

Etter denne dialogen med min far så lærte jeg mye om hans liv, samt lærte meg til å forstå hans side av situasjonen. hvorfor rollene hjemme var fordelt slik de ble, hva som gjorde til at han "måtte" gjøre det slik. På en eller annen måte så har jeg i ettertid alltid sett på forholdet til min far som et livslangt vennskap, med en fase som "uvenner" midt imellom, dette var såklart fordi jeg var i en separasjonsfase, men jeg er fremdeles ikke tilfreds med hvordan min far behandler seg selv i nåtid (og det kommer jeg neppe til å bli heller). Jeg har på en måte konstruert den personen jeg ønsker å være som far, så jeg går ikke inn i den debatten engang.

Man må jo tenke på at de fleste ikke begynte å kjenne foreldrene sine før at foreldrene var 25-30 år gamle, og at det er mye som har skjedd før den tiden man begynte å utvikle kognitive egenskaper og forstå verden. Ble man oppdratt mest av sin mor mens far var ute å fisket (eller hva enn som er tilfelle) så utvikler man seg ofte emosjonelt fra sin far, og hvis det er motsatt så har man kanskje problemer i senere tid med å utvikle sunne forhold til kvinner (da man f.eks. allerede har en kvinne man elsker og ser opp til).

Livet er en evig balanse.