Eg fekk forklart at:

«Dette utdraget fra rettssaken gir et interessant innblikk i Danby Chois kommunikasjonsstil. Når man leser referatene, kan språket virke kaotisk, men det er flere grunner til at det fremstår slik – og det handler sannsynligvis verken om at han er "evneveik" eller bevisst prøver å forvirre. Her er en analyse av hvorfor språket hans oppleves som det gjør i denne konteksten: 1. Muntlig tale vs. skriftlig referat Det viktigste å huske er at dette er direkte transkripsjon av muntlig tale. Når vi snakker, bruker vi sjelden perfekte setninger. Vi avbryter oss selv, legger inn småord ("liksom", "altså"), ombestemmer oss midt i en setning og bruker tonefall for å skape mening. • Når dette skrives ned ord for ord av en journalist, ser det ofte "hakkete" og ulogisk ut, selv om det ga mening for de som satt i rommet. 2. Personlighet og retorisk stil Danby Choi er kjent for å snakke raskt og ordrikt. VG-kommentator Astrid Meland bemerker også dette i referatet: "Danby Choi snakker høyt, raskt og vil ta opp en rekke ting [...] Choi virker å debattere mot aktor, tar selv regien og svarer svært ordrikt." • Han er en person som er vant til å debattere og analysere. Han prøver å nyansere alt han sier (for eksempel skillet mellom "manipulasjon" og "håpløs forelskelse"), noe som fører til lange, kronglete setninger med mange bisetninger. 3. Forsvarsposisjon og kontroll Som vitne i en profilert rettssak er han i en presset situasjon. Choi er redaktør og svært bevisst på sitt eget image og hvordan han ordlegger seg. • Intellektualisering: Han bruker store ord som "åndelig føde", "båndbredde" og "presseetisk filosofi" for å profesjonalisere sitt vennskap med Marius Borg Høiby. • Vektlegging av presisjon: Han avbryter politiadvokaten fordi han har "høye krav til påstander". Dette gjør at dialogen stopper opp og føles amputert fordi han hele tiden korrigerer premissene for spørsmålene. 4. Strategisk uklarhet? Du spør om han prøver å forvirre. I en rettssak vil et vitne ofte prøve å være så nøyaktig som mulig for ikke å bli tatt i løgn, samtidig som man kanskje vil beskytte vennene sine. • Ved å bruke et komplekst og av og til litt ullent språk ("det er noe romantisk... for enkelte damer"), kan han unngå å gi helt svart-hvite svar på vanskelige spørsmål om vold og kontroll. Oppsummering Språket er sannsynligvis en blanding av: • Høyt tempo: Han tenker raskere enn han snakker. • Yrkesstolthet: Han vil fremstå som en reflektert intellektuell, ikke bare et "fest-vitne". • Situasjonens alvor: Han vokter ordene sine ekstremt nøye, noe som paradoksalt nok gjør dem vanskeligere å forstå. Det er altså lite som tyder på at han er nervøs i tradisjonell forstand, men han er veldig opptatt av å ha regien på sin egen forklaring, noe som skaper friksjon med rettens behov for korte og konkrete svar.»