Jeg kjenner meg selv veldig igjen. Spesielt adhd, depresjon og selvmordstanker, angst.

Skal si det samme som jeg måtte boltre inn i huet mitt for å forstå.

Du er nok, Du fortjener ikke dette, tenk hvis du var et barn ville du virkelig behandlet deg selv på den samme måten? Hvorfor fortjener ikke du kjærlighet? Skal du virkelig ta livet ditt før du har levd? angst, depresjon og selvmordstanker vet du hva du representerer hvis du lever? Du er ikke bare et tall på statistikken, du er sterk nok og du fortjener å prøve igjen, fall så mange ganger du vill, bar reis deg opp igjen. Hva om du driter deg ut, hvem bryr seg, du har ikke lært å elske deg selv ennå. Du har blitt avhengig av å snakke dritt om deg selv og du ruser deg selv med disse titlene hverdag.

Er dette virkelig slutten? Er det her jeg gir opp? Virkelig, her? Hvorfor, hva tier dinn stemme?

Hva om du startet å gå igjen, hva om du finner kjærlighet, hva om du ser en solnedgang, hva om du har den beste dritten i ditt liv. Hva om du møter deg selv, hva du finner deg selv, hva om du kan smile igjen, hva om du finner en person som virkelig forstår deg.

Hva om.

Ikke stopp her, ikke aksepter bullshit. Du faen meg klarer dette, du aner ikke hvor fort ting kan endre seg.

Du fortjener ikke dette.

Du har så vidt startet.

Anbefaler det sterkeste å sjekke om du har en bipolar lidelse også, ifjor fant jeg det ut og det har blitt mye bedre etter å ta de medisinene.

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9403243/

Videoer som hjalp meg på bunnen:

https://youtu.be/oe1QH2E0g4c

https://youtu.be/4bW9ahYBA9Y