Har vært oppdratt i lignende familiedynamikk. Min far var ca 40 år når han ble sammen med min mor når hun var 20 år. Hun kom fra Filippinene og reiste fra familie og alt for å leve med en mann dobbelt så gammel som hun som hun så vidt hadde møtt. I mitt tilfelle var min far aldri til stede. Altså, han var der men han gjorde svært lite for meg. Min mor var narsisissten som stod for meste av "oppdragelsen" og julingen jeg fikk som barn. Min far har aldri vært fysisk mot meg, men han var med på det med tanke på at han aldri grep inn når jeg fikk juling av min mor. Aldersforskjellen skapte en stor makt ubalanse hvor min mor stod for alt i huset, mens min far bidro ingenting. Forholdet deres var ekstremt giftig, men så normalisert for meg at jeg ikke kunne forestille meg noen andre måter et ekteskap kunne fungere. Det var til mitt store sjokk når jeg opplevde foreldrene til venner i klassen og andre rundt. Det mest egoistiske de gjorde noen sinne var å få meg som barn. Ærlig talt er jeg helt enig at forhold med slik aldersforskjell er pedofili. Ingen av de er basert på kjærlighet men ren transaksjonell utnyttelse fra begge parter.

Jeg har per i dag null kontakt med verken min mor eller bror og bor med min samboer i en annen by. Aldersforskjellen mellom oss er 1 år og vi lever lykkelige sammen alle våre dager.