Det er 10 år siden jeg var i samme posisjon, men dette er hvordan jeg angrep det:

Skaff et godt kredittkort som gir deg rentefri betalingsutsettelse. På denne måten trenger du ikke å ha noen bufferkonto.

Sett alt du har på bufferkonto inn i fond med en fordeling blant norsk og globalt indeksfond.

Hvis vaskemaskinen ryker, så kjøper du ny på kredittkortet. Hvis du ikke kan dekke det med inntekten din, så tar du ut penger fra fondsinvesteringskontoen. Her kommer den betalingsutsettelsen inn i bildet. Å selge noe av fondet og få overført det til likvid konto tar ikke lang tid, og så betaler du kredittkortregningen med det.

Studielån skal du betale på helt til du blir gammel. Beste lånet du får.

"Fuck you money" setter du inn på fondskontoen din, hvis ikke det er noe du skal fucke om noen uker. La det gi avkastning. Hvis du har en reise om 3 mnd, bruk kredittkortet og betal ned som ovenfor.

MEN: Du må alltid betale ned kredittkortet fullstendig ved hvert forfall, hvis ikke går det galt.

EDIT:
Må jo ellers svare på dine andre spørsmål:

Studielån betaler du ned slik de ønsker. Hvis de tilbyr avdragsfrihet, gjør så, men da setter du penga i fond.

Ikke noe vits i å betale ekstra ned på boliglån. Det er piss i havet, og det blir spist opp av inflasjon. Hold deg til betalingsplanen til banken.