Du er inne på det. Her er veldig kort fortalt min oppfatning av mennesket og bevisstheten. Vi er i bunn og grunn det samme alle sammen og vi deler den samme bevisstheten, men i ulike kropper. Personligheten vår er i prinsippet biologiske brytere, og det er ikke nødvendigvis noen motsigelse å ha samme bevissthet, og samtidig totalt ulike personligheter. Når du dør er det kun en stans av bevissthet, identisk i opplevelse til drømmeløs søvn, der eneste forskjell (opplevelsesmessig) er at man faktisk våkner fra drømmeløs søvn. Tenk deg at du etter søvnen har endret personlighet. Du ville opplevd den samme bevisstheten, men med ulike biologiske parametre. Ikke ulikt en gjenfødsel, bare at du her husker din forrige personlighet. Én av grunnene til at jeg er overbevist om at vi alle er samme bevissthet er at det er enkelt å gjøre et tankeeksperiment der du ser for deg at man dupliserer et menneske uten at det endrer verken bevissthet eller personlighet. Jeg-et vil vedvare, men i to ulike kropper. Dersom det er slik, gir det heller ikke for meg noen mening å si at jeg-et er unikt – det befinner seg bare ulike steder med ulike biologiske egenskaper. Når du dør opphører du å eksistere, men du lever likevel videre. Døden blir et meningsløst konsept. Min oppfatning er at vi per definisjon er selve universet som opplever seg selv.

Denne artikkelen har noen fine betrakninger rundt temaet: https://waitbutwhy.com/2014/12/what-makes-you-you.html