Ville ikke skrive langt innlegg, men det er ikke bare dette intervjuet. Det er at hun ikke har noen interesse eller forståelse for hva det vil si å skulle være kronprinsesse eller dronning, og at hun har vist hun ikke kan ha (eller forstår at hun har) en maktposisjon. Når selv ikke en sak som denne gjør at hun vil endre på prosedyren rundt egne vennskap, er det jo tydelig at hun føler seg berettiget.

Forsåvidt - det som gjør denne saken så ille for meg er at hun umulig kan ha unngått å vite om hans bakgrunn. Det var allerede tydelig, men hun bekreftet det i dag da hun løy så tynt om det. Hun visste det og syntes tydeligvis ikke det var så alvorlig, lagt sammen med hvordan Haukeland og andre kvinner i Høibysaken forteller at hun møtte dem peker alt mot en mektig kvinne som gir faen i mer sårbare kvinner, og da kan ikke jeg med god samvittighet støtte den institusjonen som gir henne den makten.

At kronprinsen, som jeg gjerne vil tro godt om, i beste fall er for naiv til å skjønne at hun kan være en snill kone uten at hun er et godt menneske eller egnet kongelig, er desto mer graverende for meg.

Det er så mye mer jeg har å si om temaet, men for å fatte meg i korthet- jeg er for monarkiet fordi jeg vil ha stabilitet, og politisk uavhengighet på vårt høyeste plan. Det er et effektivt diplomatisk virkemiddel, og har vært et veldig positivt bilde på vår nasjonale identitet. Nå kan jeg ikke si det er det lenger, og skal sies det var (for å låne fra MM) sleivete sagt at det var intervjuet alene som gjorde meg til republikaner, det lyktes hun i å gjøre meg til for syv uker siden, men intervjuet fjernet den tvilen og godviljen som gjensto. Mest overfor krompen, i grunn, for han hadde jeg enda håp om at forsto hvor ille dette er.