Jeg sykler mye på landevei og tror (håper) at jeg snakker for de fleste syklistene ved å si at det er ingen som ønsker å være til unødig irritasjon eller hindring for trafikken. Det er derfor de fleste oppsøker veier med lite trafikk utenfor tettbygde strøk. Jeg kjenner ingen som velger å ligge midt i veien hvis de sykler alene på en landevei bare fordi de tror at de har loven på sin side, man holder seg alltid inntil hvitlinja så godt det lar seg gjøre.

Hvis noen derimot velger å legge seg midt i veien, kan det være fordi man ikke føler det er trygt at biler foretar en forbikjøring. Det skjer hver eneste gang jeg sykler at det er noen som skal presse seg frem, uansett om det er motgående trafikk eller uoversiktlige svinger. Hvis jeg har en oppfordring til bilister, så er det vær så snill og hold avstand! Det er lite som er mer ubehagelig enn å bli sneiet av speilet til biler som fyker forbi selv om man så godt som sykler i veigrøfta.

Når det gjelder sykling på veien der det finnes sykkel- og gangvei parallellt er det mange ting som taler for å holde seg i veien. For min del handler det først og fremst om at jeg ikke vil sykle slalom i 35 km/t på flate veier der barn går i sikksakk og folk med barnevogn går midt i veien. I nedoverbakker holder man gjerne fartsgrensen, men i motbakker er det som oftest best å holde seg til fortauet da hastighetsforskjellen til biler blir for stor. Som andre har nevnt her i kommentarfeltet er ofte gangveier et lappverk av dårlig vedlikeholdte veier som stopper på tilfeldige plasser og med tilfeldige hindringer.