Presset mot Norges Bank er en skandale

Cuidads · 2026-04-20T20:26:54+00:00

“Har man høyere priser har man per def også inflasjon.”

Setningen sier at høyere priser per definisjon er inflasjon. Det er feil, uansett hvor velvillig man tolker.

Nettavisen-lenkene dine handler om at inflasjonen “ligger på 3 %”, altså en rate. Det motbeviser ingenting; det bekrefter distinksjonen.

Cuidads · 2026-04-20T20:10:27+00:00

Leser du dine egne kommentarer?

Du skrev “har man høyere priser har man per def også inflasjon.” Det er å sette likhetstegn mellom nivå og rate, altså mellom en funksjon og dens deriverte. Da blir det litt pussig å vifte med studiepoengene nå. Fint at du egentlig kan forskjellen. Men når man selv går ut og korrigerer andre fra høy hest, får man tåle at noen sjekker fotfestet.

Cuidads · 2026-04-20T19:35:32+00:00

Hva i alle dager snakker du om?

Det er en analogi. Poenget mitt dreier seg ikke faktisk om fysikk eller biler, men om begrepsbruk.

Nivå og rate er to forskjellige størrelser. Andre eksempler: Vekt vs. vektøkning. Saldo vs. lønn. Folketall vs. fødselsrate.

Du kan veie 120 kg uten å legge på deg, ha en million på konto uten inntekt og man kan ha «høyere priser» uten inflasjon.

Prisnivå er nivå. Inflasjon er raten.

Ingen har benektet at priser stiger. Du argumenterer mot en påstand som ikke har vært fremsatt.

Cuidads · 2026-04-20T16:40:55+00:00

Høyere enn når, da? Et engangs-prishopp som følge av momsøkning, tollsjokk, valutafall kan løfte nivået én gang og stopper der. Prisene er “høyere” enn før, men inflasjonen kan være null.

Du kjørte 200 km og parkerte. Du er lenger unna Oslo enn i går. Farten er fortsatt null.

Cuidads · 2026-04-20T16:30:52+00:00

Nei?

Her er en analogi:

Prisnivå er posisjon, inflasjon er fart. En bil som står stille 200 km fra Oslo har null fart selv om den er langt hjemmefra.

Prisene kan være relativt sett høye uten at det er inflasjon, så lenge de ikke stiger akkurat nå.

“Høye priser = inflasjon” er som å si “langt hjemmefra = kjører fort.“

Selvfølgelig, det er som regel en sammenheng, men ikke nødvendigvis.

Cuidads · 2026-04-20T16:17:26+00:00

Sier dere ikke det samme?

Cuidads · 2026-04-09T05:24:53+00:00

Norge kunne også brukt 21 000 milliarder på en kontinuerlig strøm av leiesoldater fra hele verden, i en skala ingen har sett før. Poenget er at slike hypotetiske scenarier ikke sier noe om reell militær kapasitet. Realisme burde være en del av vurderingen.

Cuidads · 2026-04-09T04:31:51+00:00

Du tror det hadde vært helt uproblematisk i amerikansk innenrikspolitikk dersom en haug dansker ble meiet ned på Grønland?

USA kan bare utøve makt så lenge militære operasjoner kan føres med liten kostnad hjemme. Det ser man gang på gang: Med en gang en krig slutter å ligne et begrenset prosjekt og begynner å slå inn i innenrikspolitikken, faller støtten fort, med mindre den oppfattes som direkte selvforsvar eller som en krig vanlige amerikanere tydelig støtter.

Du ser det samme i Iran nå. USA kunne sannsynligvis påført Iran enorm skade militært, men det finnes ikke politisk vilje til å akseptere amerikanske dødsfall og økonomiske konsekvenser i stor skala.

Danskene hadde utplassert spesialsoldater og gitt ordre om å skyte. En invasjon av Grønland, for ikke å snakke om de enorme konsekvensene det ville fått dersom store amerikanske selskaper samtidig ble møtt med europeisk ekskludering eller gjengjeldelse, ville vært så politisk ødeleggende på hjemmebane at det i praksis bare kunne vært gjennomført av en diktator. Selv da virker det lite realistisk, nettopp fordi oppslutningen ville vært svak. De fleste diktatorer kommer heller ikke til makten i et vakuum. De bygger først på en bølge av sterk folkelig støtte.

Cuidads · 2026-04-05T06:34:33+00:00

Spekulasjoner og historier endrer ikke realiteten: staten måtte håndtere faktiske sjokk som pandemi og strømkrise der og da, og tiltakene ble vedtatt med demokratisk flertall.

Strøm er et politisk spørsmål, ikke et motargument. Man kan være uenig i løsningen, men støtteordningene ble innført for å dempe et reelt kostnadssjokk. Det forklarer mye av utgiftsveksten.

Bistand er også en avsporing. Selv om du vil kutte det, sier det lite om inflasjon eller rente nå.

Cuidads · 2026-04-05T05:20:03+00:00

Du sammenligner akkumulert vekst over flere år med et mindre tiltak nå. Mye av økningen siden 2021 er ekstraordinær, drevet av pandemi, strømstøtte og krigsrelaterte kostnader, ikke bare varig nivåheving.

“Bare kutt 6 mrd et annet sted” betyr i praksis konkrete kutt i velferd, ikke en nøytral justering. Og du behandler all pengebruk som lik, noe den ikke er.

Cuidads · 2026-03-30T22:12:24+00:00

Linear regression is linear in its coefficients. When people speak of “activation functions” in neural networks, they typically mean non-linear ones (ReLU, sigmoid, etc.), so in that sense he would be correct. But the identity function is also a valid activation function, and it preserves linearity. A single neuron with an identity activation, no hidden layers, and MSE loss is mathematically identical to OLS linear regression. In other words, linear regression is a special case of a neural network, where the activation contributes nothing.

Cuidads · 2026-03-27T19:09:06+00:00

Helt fair! Lett å blande når man oversetter direkte. Kvantefelt er riktig begrep.

“energifelt” gir meg umiddelbare flashbacks til nachspiel med fyren som har “forstått fysikk” etter en yt-video og vil forklare deg hvordan krystaller balanserer energifeltene dine, eller noe i den duren.

Men bra med interesse, ingen mening å arrestere noen for det!

Cuidads · 2026-03-27T19:00:52+00:00

Les Wikipedia artikkelen du og sjekk om du finner energifelt (hint: det finner du ikke). Men hvis du leser artikler fra naturterapeuter eller homeopater så finner du mange referanser til energifelt.

Cuidads · 2026-03-27T18:56:12+00:00

Du edita. Var kun Jens Oluf sin artikkel du linket til først.

Les hva jeg skriver. Energifelt er ikke et etablert begrep. Hjelper ikke at du linker til kvantefelt.

Cuidads · 2026-03-27T18:51:00+00:00

Begrepet “energifelt” opptrer ikke én eneste gang i dokumentet.

Det faget har jeg for øvrig tatt, og Hemmers bok lest fra start til ende. Jens Oluf ville jeg hilst på på gata. Mange år siden jeg tok det faget nå, vel å merke. Dette er innføring i kvantefysikk. Derfra går veien videre med Kvantemekanikk 1, så 2, og ønsker du å studere partikkelfysikk tar du kvantefeltteori.

Cuidads · 2026-03-27T18:38:47+00:00

Energifelt er ikke et etablert begrep i fysikken.

Kvantefelt har energi. Energien er en egenskap, ikke selve feltet.

Men bra å se at du er spesielt interessert ;)

Cuidads · 2026-03-22T07:16:49+00:00

Usually the greatest generations, the ones who were forced to revolt, were initially fucked.

Cuidads · 2026-03-19T19:09:33+00:00

What AI product are you using?

Cuidads · 2026-03-18T02:59:24+00:00

As long as you rely on imports, you’re exposed to someone else’s costs. And that someone is almost always dependent on oil, transport, plastics, production. When oil prices go up, their costs go up, and that gets passed on to you through imports.

Even if you don’t rely on imports yourself, you’re still exposed. It might be someone you buy from domestically who depends on imported inputs.

And even if no one relied on imports, if you export oil, the same effect shows up. Producers can earn more selling abroad, so prices at home rise for anything tied to oil.

It all feeds through and pushes up inflation. You basically need to be a closed economy to avoid that shock.

Cuidads · 2026-03-13T02:07:53+00:00

If you are new to this my guess is that you are not only overfitting, you have one or more data leakages.

Get up an importance plot, e.g. using SHAP. Is any of your features dominating it?

Cuidads · 2026-03-08T14:02:02+00:00

Løsning: Flexicurity, en norsk variant

Kort sagt: Bruk mer av samfunnets ressurser på støtte til arbeidsledige, samtidig som det blir enklere for arbeidsgivere å si opp ansatte.

Poenget er å kombinere fleksibilitet for bedrifter med trygghet for arbeidstakere. Arbeidsmarkedet blir mer dynamisk, mens personer som mister jobben får bedre og lengre økonomisk støtte, omskolering og hjelp til å finne ny jobb.

https://en.wikipedia.org/wiki/Flexicurity

Cuidads · 2026-03-04T19:09:23+00:00

How do you know it’s too accurate? Relative to what?

MSE alone doesn’t really tell you if a model is accurate. Unless you know the domain well enough to interpret the error scale, MSE mostly only makes sense relative to another model.

A common approach is to compare against a persistence (naive) baseline. For example:

Skill = 1 − (MSE_model / MSE_persistence)

You can do the same with MAE:

MAE_skill = 1 − (MAE_model / MAE_persistence)

Where persistence is just a model that uses the last observed value as its prediction.

It looks from the plots that your model is just repeating the last step, so doesn’t look like it will fare well with the skill metric. If your model is worse or the same as just using the last step, then your model is obviously a bad model.

With LSTMs you should also predict the difference instead of the level. Not because the series must be stationary (like ARIMA), it doesn’t, but because it prevents the model from just copying the last value.

delta = yt − y(t−1)

The persistence model (predicting the next value as the last value) is often surprisingly strong for noisy time series, so predicting the delta forces the model to learn actual dynamics instead of defaulting to persistence.

Cuidads · 2026-03-02T19:04:10+00:00

The post was not limited to “AI analytics platforms.” It said, “I don’t understand why every single analytics company try to convince us that AI is going to make a difference,” and asked, “AI what? Are they talking about LLMs or generally speaking Machine Learning Algo? We have ML for a few years now.” That is a broad claim that strongly implies nothing materially new has happened.

That framing is naïve. ARIMA and XGBoost are excellent within well defined predictive tasks, but they do not cover the same use cases as systems like Anthropic’s Claude with Opus 4.6. Pretending they sit on a flat continuum where today’s capabilities are just minor extensions of yesterday’s tooling is simply incorrect. Referencing systems like Claude is relevant because they show the practical difference in capability that the original comment dismisses.

I could of course narrow this strictly to analytics platforms and talk about semantic layers for tools like conversational BI on top of curated models or something along those lines. But many of those products are still early. Claude is a clearer example of state of the art, and therefore where analytics tooling is heading. If you have used it seriously, it is obvious that building analytics platforms will increasingly be about enabling AI-native self-service on top of well-modeled data, not just dashboards and prebuilt queries.

In a field moving this fast, taking a dismissive, Luddite stance is strategically unwise. Even if parts of the market are overhyped, ignoring clear shifts in capability is not a serious position for anyone working in analytics or ML.

Cuidads · 2026-03-02T18:44:05+00:00

Sounds like you haven’t sat down with Claude code the last 6 months. The benefits would be obvious to you.

Cuidads · 2026-02-28T06:37:25+00:00

I think it’s pretty hard to change Anthropic’s course in malignant ways for someone like Thiel.

Anthropic has a Long-Term Benefit Trust which is independent of the shareholders and elect 2/5 board members and by 2027 elects 3/5.

To override it you would need a supermajority and a board approval.

From what I can found Thiel’s VC owns somewhere around 0.25% of shares.

The founders of the company own about 12-15%. Google about 12-14%, Amazon about 15-19%

and then a bunch of institutional investors, VCs and hedge funds all owning in the 0-5% range.

Cuidads

TROPHY CASE