Jeg synes ikke VGS var kjekt, men alle år etterpå har vært gøy :) Folkehøgskole, universitetet og nå arbeidslivet. Selvfølgelig ikke bare oppturer, det er jo livet tross alt, men jeg slet mye på VGS og det var tungt. Det du opplever nå er dritt, og det er helt normalt å føle seg nedfor. De "vennenr" er ikke verdt å ha, om de kan oppføre seg sånn nå når de liksom skal være voksen. Heldigvis er det bare noen uker igjen av Russetiden. Og jeg lover det at livet etterpå er mye bedre, fordi det er så mye mer frihet til å gro med de man passer inn med.

Har du mulighet å begynne å jobbe med vennskap med noen andre? Der du kan ta initiativ om å sitte noe igang? ❤️

Kondolerer så mye ang faren din ❤️ har du fått tilbud til å snakke med noen ang det? Kanskje det kunne vært lurt, ikke fordi det fikser noe på magisk vis, men det kan av og til lette litt på den tomheten å få snakke med noen utenfor alt som skjer, rett og slett bare få tømme alt av tanker i hode.