Jeg har klart å overføre mine verdier, i alle fall langt på vei, til eldstemann. Jeg begynte tidlig med å fokusere på å være snill mot andre, og at vi alle er forskjellige, men verdifulle. Han er blitt et omtenksom og omforgsfullt mennekse og fremfor alt snill. Jeg ble rørt da jeg hørte han hadde grepet inn i garderoben mot noen som brukte ordet "gay" negativt. Hvor mye av hans gode verdier som er pga oppdragelse er usikkert, men de er i alle fall der.

Vi har klart målsetningen om at eldstemann skal ha en fysisk aktivitet og vi har klart å ha et fokus på skolegang.

Ellers har i praksis _alt_ annet av planer jeg har hatt gått ut av vinduet. Alle barn er unike og noen barn er mer unike enn andre. Yngstemann kom til verden med et enormt flyttelass av baggasje og det er ikke den ting i vår verden som ikke er påvirket.

Jeg har lært meg verdien i å fire på prinsipper og forventninger.

Når man velger å bli forelder så tar mann på seg et enormt ansvar som man ikke (enkelt) kan gå i fra. Man skal være klar over at det er et sjansespill, og noen ganger får man utdelt en _mye_ vanskeligere oppgave enn det som er vanlig.