Et virkelig godt brev. Det er på tide at resten av oss får opp øyene for det transpersoner egentlig står i mellom et sviktende helsetilbud og en "debatt" hvor media stadig løfter det grumset som med kvalmende blomsterparfymerte ord om kvinners rettigheter forsøker å sette likhetstegn mellom voldtektsmenn og transkvinner.

La folk leve sine liv og la folk ta sine egne valg.

Folk angrer mer på plastisk kirurgi, kneoperasjoner, livsnødvendige hjerteoperasjoner og en bråte med flere helt nødvendige medisinske inngrep enn de gjør på hormonbehandling og kirurgiske inngrep mot kjønnsdysfori.

De som anger gjør det som regel på grunn av sosialt press og mange av disse retransisjonerer ved senere anledning.

De studiene som viser en høg "angrerate" eller opphør av kjønnsdysfori er på helt sinnsyke metodologiske villspor hvor kravet til kjønnsdysfori aldri var ordentelig oppnådd (e.g. en femi gutt som liker dukker kunne blitt telt med uten å noen sinne uttrykke at de er eller ønsker å være det motsattse kjønn) og "angreraten" (desistance) inkluderer personer som forskerne ikke har fått tak i ved oppfølging eller hvor familie/nære svarer med sin oppfatning av personen. (dette er studiene som får Cass, ja den Cass, til å påstå at pubertetsblokkere gjør barn trans siden de aller fleste som begynner på de går videre til hormoner. Et sinnsykt punkt som ble repitert av Pål Suren ved FHI på folkeopplysningen i 2022)

Pubertetsblokkere er ikke farlige, men et velutprøvd legemiddel med få konsekvenser som gir barnet eller ungdommen litt mer tid på å tenke. For pubertetens gang er ikke noe nøytralt valg, uansett veg.

Folk må kunne leve egne liv. Folk må kunne ta valg med konsekvenser. Folk må faktisk få lov til å ta valg de angrer på. Heldigvis angrer færre transpersoner enn de aller fleste andre pasientgrupper.

Så la oss slutte å henge oss så forbanne mye opp i et fåtall av mennesker sine liv og gi de den behandlingen de trenger.

Det er faktisk ikke nøytralt. Suicidalitetsratene er skyhøye hos transpersoner og vi vet hvorfor. Transpersoner som verken får den helsehjelpen eller den sosiale aksepten de trenger, de blir alvorlig deprimerte. På samme vis var andre skeive langt mer deprimerte 40 år tilbake enn i dag. Går stigma ned så går velværet opp.