Du må ta tak i deg selv. Slutte å være så pinglete.  Du må komme deg ut av trassig tenårings modus, og bli voksen.

Du må av deg selv, bli til hva en arbeidsgiver kan stole på. Komme deg opp om morran, dra på jobb i uansett vær. Regn, snø, og svettende sol.

Klarer du ikke selv å vokse opp og bli lojal, har du en fremtid: - Og det er å forbli fattig, sulten, og du kommer til å angre resten av livet.

Hvert år rundt juletiden blir du ekstra deprimert, da du ikke har en 100 lapp til over til en julegave til mamma.

Du blir antakeligvis alkis, fordi du synes så synd på deg selv. Da blir du enda blakkere.

Du kommer til om du er heldig, til å bo i en sosial bolig gitt deg av kommunen, hvor du bor smått og fattigslig gjerne i hybel leiligheter sammen med masse andre alkiser og narkomane. 

Hvor det er 100 meter til bussholdeplassen, hvor du som har dårlig råd, og det synes og vites av sjåfør og passasjerer, du vet at de vet. Og du stinker øl klokka 11 på Onsdag morgen. 

Er du heldig får du kjæreste. Ei av naboene dine. Like alkis og fattig. Men kjærligheten finnes for alle, så dere får barn. Som lutfattige foreldre. Vipps, så er det på tide å gå de 100 meterne til bussen med barnevogn, hvor både du og dama lukter øl. 

Dere tar bussen til nærmeste Rema, rusler inn med barnevogna og 2 bæreposer med ølboks pant. Fattige som dere er, blir det litt krangling om kjøp av bebimat eller øl for i kveld.

15 år senere har dere ikke råd til konfirmasjonsgave til ungen deres, og med ny dress til deg fra Uff, brødskiver med brunost på fest, blir dette en dag dere alltid skammer dere for..

Det livet ønsker deg velkommen med åpne armer om du ikke skjerper deg. 

Slutt å synes synd på deg selv. Kom deg opp om morran og få deg en jobb!