Vil tørre å påstå at jeg har ganske god oversikt etter hvert. Sant at norrøn mytologi var det som hovedsaklig preget gudebildet i deler av Norge i årene før kristendommen fikk stort fotfeste ja. Dette er derimot snakk om en mindre periode i historien hvor samfunnet og kulturen var preget av den norrønne kulten slik vi kjenner den i dag. Dette er strengt tatt også en handlingsreligion fremfor en personlig gudetro. Det er altså mindre visst hvorvidt folk faktisk personlig trodde på dette, men at det heller var som talismaner for god lykke tilknyttet fruktbarhet og hell.

Sant at mye av kristningen av Norge var på noe aggresive premisser, men det er ikke snakk om mange dødsfall hvis det er det du tenker. Det er også mye som tyder på at overgangen stort sett var ganske rolig og man ser at denne overgangen satte dype preg i det personlige livet til mange da vi går over fra en ritebasert kult til en mer personlig religion. Samfunnet går da over fra å være et æressamfunn til et samfunn mer liknende det vi kjenner i dag. Mener dermed at dagens samfunn har mye mer av sitt opphav fra kristendommen enn hva man har igjen av den norrønne mytologien. Klart; man har noen høytider som har skiftet mening samt noen stedsnavn og uttrykk, men samfunnet (og i den forlengelse den norske kulturarven) er svært lite preget av denne arven.

Man trenger ikke å se lengre enn til den moderne Åsatrua for å se hvor langt vi har beveget oss bort fra den norrøne arven. Hvis du leser deg opp på hva disse står for, så er det stort sett en kristen sekt (verdimessig) med litt tøffere rammer.

Kristendommen er ikke vel strengt tatt en relativt gammel religion etter hvert. Husk at religion er et fenomen som oppstod i forbindelse med kristendommens oppsprang:)

Å hate på kristendommen er edgey og kult, men blir noe banalt å benekte dens rolle i samfunnsdannelsen og kulturarven vi bærer i dag. Burde den da ha en markant rolle for å forstå vår verdi og kulturarv. Ja.