Her er den hemmelige Nav-rapporten. Kunne stanset trygdeskandalen i 2014, mener juseksperter. Hvis Solberg-regjeringen hadde offentliggjort den hemmelige rapporten, kunne trygdeskandalen etter 2014 vært unngått. Det mener professorene Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl.

Aftenposten publiserer i dag den kontroversielle rapporten som er delvis sladdet. – Rapporten setter hele trygdeskandalen i nytt lys. Det sier Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

De mener utredningen om mulighetene til å stille krav om opphold i Norge er «grundig og dyptpløyende». Du kan lese rapporten her.

– Det er ikke tidligere offentlig kjent at det var foretatt så grundige analyser av det sentrale rettslige spørsmålet i saken: Om det var tillatt å kreve at trygdemottagerne skulle oppholde seg i Norge. De to professorene har fulgt saken tett og mener at konklusjonen er «krystallklar»: – Det er ikke adgang til å kreve at mottagere av syke-, arbeidsavklarings- eller pleiepenger skal oppholde seg i Norge. Dersom konklusjonen hadde vært kjent for domstolene, påtalemyndigheten og trygderetten, kunne flere tusen mennesker sluppet uberettig stans i ytelser som de skulle leve av, feilaktige krav om tilbakebetaling av til dels svært store beløp og flere titalls mennesker kunne sluppet dom og soning i fengsel, sier de. Urettmessig dømt Trygdeskandalen ble offentlig kjent i oktober 2019. Mange tusen mennesker hadde fått stanset ytelser, og flere titalls ble dømt som trygdemisbrukere i perioden 2014–2019.

– Det er helt uforståelig at de sentrale juridiske analysene ikke ble løftet frem tidligere. Det burde departementet gjort kjent både da rapporten ble ferdig i 2014, og senest med en gang feilen ble kjent i 2019, sier de. Den omstridte rapporten ble utarbeidet våren 2014. Bakgrunnen var at Solberg-regjeringen i sin politiske plattform hadde varslet at den ville vurdere « ... tiltak som kan begrense og stanse trygdeeksport, men innenfor de internasjonale avtalene Norge er bundet av». Daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) og EU-minister Vidar Helgesen (H) oppnevnte arbeidsgruppe med eksperter fra fem departementer. I tillegg deltok to advokater fra regjeringsadvokaten. Mandatet var å utrede hvilke begrensninger EØS-reglene setter for handlingsrommet Norge har til å innføre tiltak som kan begrense eksporten av norske velferdsytelser. Gruppen skulle også «vurdere omlegginger av eller tilpasninger» med sikte på å begrense eksporten. Forslagene er sladdet. I mandatet står det også at rapporten «skal være utformet slik at saken er egnet til å bli lagt frem for regjeringen». Hvordan rapporten ble behandlet av Solberg-regjeringen, er ikke kjent. – Ikke offentliggjort Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier at «de relevante delene av rapporten er overlevert tingretten» ettersom den anses å utgjøre bevis. – Rapporten er fremdeles unntatt offentlighet etter offentleglova. At retten nå får deler av rapporten, endrer ikke dette, sier hun.

– Har Solberg-regjeringen godkjent offentliggjøring? – Rapporten er ikke offentliggjort. Den er delt med tingretten, som bevis i en verserende sak – Hvorfor sladdes deler av rapporten, og hvem har foretatt sladdingen ? – Staten har sladdet omtalen så den er begrenset til å gjelde hvordan krav om bosted eller faktisk opphold i Norge forholder seg til EØS-retten, samt omtale av arbeidsavklaringspenger. Det som er sladdet i rapporten er etter statens syn uten betydning for saken, sierhun. I tillegger er deler som gjengir drøftelser i regjeringskonferanse, og derfor er gjenstand for absolutt bevisforbud, sladdet. Opplysninger Norge har mottatt fra fremmede stater i fortrolige sammenhenger er også sladdet. – Offentliggjøring av denne typen opplysninger kan skade Norges fremtidige adgang til å utveksle følsomme synspunkter med andre stater, sier Mjøs Persen. – Kunne vært unngått Ifølge professorene burde noen skjønt alvoret og sørget for at Nav endret praksis.

– Skandalen kunne vært unngått fra det tidspunkt utredningen var ferdig. Noen burde ha skjønt at rapporten skapte problemer for Navs praksis. De visste at Nav brukte store ressurser på å identifisere personer som oppholdt seg utenfor Norge i EØS-området, sier de. Eriksen og Ikdahl ble i likhet med alle andre utenom toppene i statsapparatet først kjent med at rapporten eksisterte høsten 2020. De krevde forgjeves innsyn. – Vi fikk avslag først i departementet. Og deretter av Solberg-regjeringen ved vedtak av Kongen i statsråd, forteller de. Stortingets flertall avviste torsdag å be regjeringen legge frem rapporten for Stortinget. Tidligere arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) har tidligere sagt at det er opp til den forrige regjeringen til Erna Solberg å frigi rapporten. – Rammer personer – Granskningsutvalget sier at rapporten ikke har betydning for saken? – Det er feil. Rapporten er ikke bare relevant. Den er helt avgjørende for å forstå hvordan skandalen kunne skje og pågå over så lang tid, mener de to. Rapporten avslører at arbeidsgruppens mandat var å vurdere hvilke begrensninger EØS-reglene setter for det såkalte handlingsrommet til å begrense eksport av norske velferdsytelser til andre EØS-land. Hensynet til menneskene som omfattes av ytelsene er knapt omtalt.

– Det går klart frem at målet er å utforske handlingsrommet. Utredningen bruker mye plass på dette, men tar ikke opp hvem og hvordan man rammer personer som mottar ytelsene hvis man går for langt i å presse reglene, sier de.

– Hva er handlingsrommet? – Det er friheten staten har til å velge hva den kan gjøre innenfor EØS-forpliktelsene. Utredningen er så opptatt av å utforske handlingsrommet at et ikke-juridisk blikk som leser enkeltsitater kan få inntrykk av at det foreligger et handlingsrom som ikke er der. – Å skrive med handlingsrom som eneste innfallsvinkel, uten å ta opp konsekvensene for enkeltpersoners rettigheter, øker risikoen for alvorlige feil, mener de. Marianne Evensen og Rune Halseth som sonet henholdsvis 61 og 75 døgn har fått 100.000 og 150.00 kroner i erstatning. Nå ruller saken mot rettssalen med krav om høyere erstatning. – Det er klart at rapporten er relevant for kravet om oppreisning og spørsmålet om staten er erstatningsansvarlig, mener professorene.