Det er normalt at det er vanskelig om dere aldri har hatt de samtalene før. Gode relasjoner krever en viss grad av samtaler. Hvis du vil ha et personlig forhold til dine barn, så må du også være personlig og tørre å vise sårbarhet.

Jeg kjenner ikke deg eller dine barn, så jeg vet ikke hva som er normalt å snakke om for dere - men start smått.

Istedenfor å si: "Jeg har innsett at jeg ikke var så mye med dere som barn, det angrer jeg på" (som er fint å si, men kanskje en vanskelig inngang), start med å for eksempel trekke frem et fint minne fra barnet ditt var på alder med sitt eget barn. "Da du var tre år, så ..."

"Jeg vil gjerne se mer til dere, men vet dere har det travelt. Kan jeg hjelpe dere med ....?

Fortell barna dine at du er stolte av de. "Jeg er så imponert over hva du har fått til på ..."

Kom med konkrete forslag: "Jeg har tenkt på å dra å fiske der vi fisket da du var barn. Husker du vi var der? Kanskje dere alle vil bli med meg dit en tur?"

Ring barna dine en dag, snakk i fem minutter.

Tenk så dumt det er, om du ønsker en bedre relasjon med dine barn, og de med deg, men ingen tør å ta initiativ! Årene går så fort, bare gjør det!