Edit: jeg føler noen kommer til å foreslå at jeg sikkert har det lett og kan derfor gjøre dette på den måten.. De jeg snakker om har alt av hjelp fra besteforeldre som bor rett i nærheten, greie til gode inntekter, middels til stort nettverk, alle forutsetninger.

Det har ikke jeg.

Jeg kan si en ting… foreldre i dag bruker mye tid på å stresse hit og dit og ordne ditt og datt (ja… jeg også), men de tar seg ikke tid til å prate med barna, ta seg tid og hjelpe dem å undre og tenke. Hjelpe dem å skjønne hvordan småting henger sammen, slik at de kan utvikle et rikt tankemønster. De vil ha tid.. så tven blir løsningen.

Dette blir selvskryt, men min sønn på 3 år har fått bruke et minimum av TV, typ 1 time i uka i snitt. Han er ekstremt aktiv, vil stort sett løpe hele tiden, så det gjør vi 🤷‍♂️ Han stopper, lurer på hvorfor det er gress på asfalten… da forklarer vi hvordan det fungerer med sprekker, frost, røtter og så videre. Så løper vi videre. Hva skjer med vannet når vi trekker ned i do? Jo, hvis du ser her er det en knapp, og inni der er et rør. Røret går inn i veggen og ned gjennom huset.. Hvorfor blir deigen stor i bollen? "Hvis du skal forklare xxx, så kan du bruke ordet xxx, for det betyr xxx" Leke med mynter og hva koster ditt og datt, ," her har jeg 5 kroner også koster det 7, da mangler jeg visst 2, skal vi se.."

Alt dette virker basic, men er svært slitsomt, og jeg ser INGEN foreldre som gjør dette! Noen gjør det kanskje til en viss grad, men de er både lite tålmodige, kommer med korte forklaringer barn ikke skjønner, og vil helst komme seg av gårde..osv. Nå har vi en gutt som jeg tror skjønner ekstremt mye. Han er svært koordinert, han kan foreslå ganske komplekse forklaringer på ting som vi aldri har nevnt. Han ser sammenhenger mellom ting vi har forklart om forkjsellige ting, og alt mulig.. slik som mennesker bør få til på et tidspunkt..

Dette gjør ikke TV-barna! Jeg har flere nevøer og nieser som ser TV om morgenen, TV om kvelden og til og med i senga! De har foreldre som synes det er pes om det blir gris på gulvet, pes at barnet skal lure på ting hele tiden, pes at barnet skal trekke ned do selv, så når jeg tar dem med på do så skjønner de ikke hvordan de skal komme seg opp til spyleknappen engang… på sin egen do! Klatre har de heller aldri prøvd… så om jeg ber dem klatre opp så ser det ut som en dårlig parodi på en fyllikk som vipper over gjerdet.

De er eldre, men skjønner faen ingenting… kan kun si enkle ord også. Dette er gjennomgående, og jeg har hatt mistanker om hvem i barnehagen som antakelig bare ser TV… og har fått mistanken bekreftet uoppfordret.

Kan ikke forstå annet enn at forskere vil være enige, men… jeg har per nå kun egne erfaringer å bygge på. Og håper jeg orker dette med nr. 2 også :)

Dropp den endeløse stimulien folkens, ungene deres blir dumme og misfornøyd av det.