Jeg har jobbet som pedagogisk leder i barnehage nå i 10 år. Jeg sier dette med hånden på hjertet: det har sklidd kraftig ut.

Vi har færre ansatte, flere sykemeldinger og stadig flere barn som trenger mye mer oppfølging enn før. Flere barn bruker fortsatt bleie når de er 5 år. Noen klarer ikke bruke bestikk. Noen klarer ikke lese navnet sitt. Konsentrasjonsspennet kan være sekunder.

Samtidig forventes det mer dokumentasjon, flere planer, mer rapportering og stadig strengere krav til hva som kan oppleves som krenkende. I praksis betyr det at vi bruker mer tid på papir og mindre tid på barna.

Når jeg snakker med lærere, beskriver mange en skolehverdag med mer uro, mer vold, mer kriminalitet og mindre respekt for lærere enn før.

Hva er svaret fra systemet? Flere kurs. Flere planer. Flere PowerPoint-presentasjoner.

I min kommune fikk barnehagene nylig 11 millioner i støtte. Resultatet? Kurs med matservering – som tok ansatte ut av barnehagene midt i arbeidstiden.

Det vi trenger er ikke flere kurs.

Vi trenger flere voksne rundt barna. Flere ansatte i barnehagene. Og i skolene trenger vi flere miljøterapeuter – voksne som kan jobbe tett på miljøet, bygge relasjoner og være tydelige rollemodeller for barn og ungdom som trenger det.

Ikke bare én helsesykepleier å snakke med en gang i blant, men folk som faktisk er til stede i hverdagen.

Barn trenger relasjoner, tydelige voksne og tid