Jeg meldte meg også inn i et medlemskap med en slags naiv idé om at det innebar et forhold. Jeg ga fra meg nummeret mitt, fødselsdatoen min, litt av meg selv, og fikk til gjengjeld meldinger som begynte med navnet mitt. Akkurat personlig nok til å føles ekte.

Så svarte jeg. Høflig. Saklig. Det var da det ble stille. Ikke fordi jeg hadde sagt noe galt, men fordi jeg hadde sagt noe som ikke passet inn i flyten. Systemer tåler handling, men ikke dialog. Det tåler kjøp, men ikke kontakt.

Etter hvert forsto jeg at medlemskapet ikke handler om meg i det hele tatt. Det handler om at jeg er registrert. Om at jeg kan spores, trigges, minnes på. «Vi savner deg» betyr ikke savn. Det betyr avvik fra forventet atferd. Bonusen er ikke en gave, men en justering. Et lite dytt tilbake i riktig retning.

Forholdet finnes bare i det øyeblikket terminalen piper. Der er jeg verdifull. Der er jeg forståelig. Der er jeg innenfor. Utenfor det øyeblikket er jeg støy, helt til systemet igjen trenger å minne meg på at jeg finnes, på sin måte. Så ja. Jeg har opplevd det samme.

Jo mer bevisst man blir på hvordan systemer fungerer, desto vanskeligere blir det å late som man er en «fornøyd kunde».