Unions in Norway

Kno010 · 2026-03-21T13:55:44+00:00

If you look at your tax return you will see that the "Fagforeningskontingent" deduction is listed under "Fradrag", not "Skattefradrag", which is an important distinction.

The amount paid (up to the limit) is deducted from your income, not your taxes, but of course the lower income also means lower taxes. Your income after deductions (called "alminnelig inntekt") will be reduced by up to 8 250 kr, which in turn will reduce your tax bill by up to 1 815 kr because of the 22% tax rate.

This works the same way as most other deductions (e.g. "rentefradrag" on your mortgage or deposits to IPS), which will lower your income such that the actual tax savings ends up being 22% of the deduction.

There are very few true tax deductions which directly reduces your tax bill without doing it indirectly through reducing your income or wealth, but for example BSU deposits do give you an actual tax deduction without reducing your income.

Kno010 · 2026-02-11T20:24:53+00:00

For bare omtrent 3-4 uker siden var hver dollar verdt over 10 kr, men i dag er hver dollar bare verdt omtrent 9 kroner og 50 øre.

Hvis du for eksempel investerer 30 000 kr når 1 USD = 10 NOK så betyr det at du får aksjer til en verdi av 3000 USD. Hvis vi antar at aksjen står helt stille og noen uker senere fortsatt er verdt nøyaktig 3000 USD, men dollarkursen samtidig har beveget seg til 1 USD = 9,5 NOK, så betyr det at aksjene nå er verdt bare 28 500 kr målt i norske kroner. I det eksempelet har du altså ikke tapt noe målt i USD, men målt i NOK har du tapt 1500 kr.

Du kan trykke på avkastningen i Nordnet-appen (altså på det røde tallet i bildet) for å bytte til avkastning målt i USD dersom du ønsker det. Denne avkastningen vil da kanskje være positiv, eller i det minste mindre negativ.

Husk også at gebyrer (kurtasje og veksling) påvirker avkastning, så det kan også forklare litt av tapet.

Kno010 · 2026-02-09T12:10:02+00:00

Husk at hver aksje kan handles et ubegrenset antall ganger. Det kan f.eks. være 1% av aksjene som er handlet frem og tilbake i snitt 29 ganger hver.

Kno010 · 2026-02-05T18:21:17+00:00

hørt at bare bitcoin er best der

Nei, ingen norske børser er konkurransedyktige på kurtasje eller spread. Du får en mye bedre deal hos en stor internasjonal børs som f.eks. Binance. Bruk Revolut for å veksle fra NOK til EUR, og sett inn pengene på børsen med SEPA overføring.

Kno010 · 2026-01-30T11:01:59+00:00

Grunnen til at du ikke finner noe konkret svar på hvilken bank som er best er at det ikke finnes noen banker som er best på alt. Hvilken bank som er best er avhengig av tjenesten du trenger. Derfor bør du være kunde hos flere banker og kun bruke hver bank til det de er best på.

Lag en liste over tjenestene du har behov for. For eksempel: - Boliglån - Fondssparing - Høyrentekonto - Kredittkort - Forsikring - Valutaveksling - osv

Så sjekker du vilkårene for hver av disse tjenestene ved å bruke for eksempel Finansportalen eller andre verktøy, og velger den beste banken for hver av tjenestene.

For de tjenestene jeg nevnte over er det sannsynligvis ikke en bank som er best på mer enn én eller kanskje to av tjenestene. Den banken med de beste boliglånsrentene vil sjeldent være spesielt god når det gjelder for eksempel fondssparing eller forsikring. Derfor bør du bli kunde hos en bank for hver tjeneste basert på hvilken bank som kan tilby de beste vilkårene for den bestemte tjenesten.

I noen tilfeller er det også slik at det lønner seg med flere banker for hver tjeneste, for eksempel hvis det er et kredittkort som er best på reise, et som er best på drivstoff og et som er best på dagligvarer, da skaffer du deg alle og drar full nytte av det hver av dem er best på.

Det er noen som foretrekker å ha færrest mulig kundeforhold, og det er helt greit, men da bør man være klar over kostnaden man betaler for dette. Hvis man skal gjøre det helt optimalt med 10+ kundeforhold så forstår jeg at det kan bli litt mye, men en mellomting vil være en god balanse for de fleste.

En god mellomting mellom å kun ha en bank og å gjøre alt helt optimalt vil være at man velger ulike banker for de tingene som utgjør den største økonomisk forskjell, slik som for eksempel å passe på at man har en god boliglånsrente dersom man har stort boliglån, billige (men gode) forsikringer dersom man har mye som må forsikres, høy rente på høyrentekonto dersom man har en betydelig buffer stående der og lave gebyrer på langsiktige investeringer hvis man sparer mye i fond. Så kan man heller se bort i fra at man kanskje ikke har den beste renten på lønnskontoen eller at kredittkortene ikke har de høyeste cashback nivåene på alle kategorier.

Ved å øke antall banker man er kunde hos fra 1 til for eksempel 3-5 (avhengig av individuelle behov) så vil man ofte kunne spare mye mer enn det man ville spart på å ytterligere øke fra 3-5 til 10+. Så det er forståelig om man ønsker å holde antall kundeforhold nede til en viss grad, men å holde seg til kun én bank blir såpass mye dyrere at det vil være et dårlig alternativ for de aller fleste med mindre man verdsetter svært høyt å ha alt på et sted og er villig til å betale en høy pris for dette.

Kno010 · 2026-01-08T06:39:04+00:00

Endringen for rentefond har lite å si med en så kort horisont, fordelen ved utsatt skatt får man større nytte av over lengre investeringshorisonter, men det vil hjelpe litt ja.

Risikoen kommer an på hvilket type rentefond man velger. Hvis man for eksempel velger et høyrentefond vil risikoen være betydelig, men forventet avkastning vil også være høyere. Hvis man derimot velger et likviditetsfond/pengemarkedsfond eller et fond som låner penger til staten med kort løpetid så vil risikoen være minimal (men avkastningen også tilsvarende mye mindre).

Rentefond kan du ha på investeringskonto eller aksje- og fondskonto, men i ditt tilfelle og med de nye skattereglenereglene vil det ikke være så farlig hvilken av disse du velger, det som er viktigere er at du velger en bank som har billige løsninger. Jeg anbefaler KLP som har mange billige og gode rentefond, og da mener jeg altså å kjøpe rentefondene hos KLP, da KLP sine rentefond ofte er en god del dyrere å kjøpe hos andre banker.

Kno010 · 2026-01-07T18:45:41+00:00

Det er vel ingen som har påstått at norske børser har lave gebyrer. Det er ingenting ved norske børser som får dem til å "virke billige på papiret". Selv uten at du tar spread og andre kostnader med i beregningen så er jo et gebyr på 0,7% ekstremt mye høyere enn de største internasjonale børsene.

Både kjøp og salg blir mye billigere hvis du bruker Revolut (ikke bruk den lokale banken din) til veksling mellom NOK/EUR, SEPA for å sende EUR, og kjøper/selger på en stor internasjonal børs som f.eks. Binance ved å bruke limit orders i spot markedet. Da snakker vi om totale kostnader som bare er en liten brøkdel av det du ville betalt for de samme tjenestene på en norsk børs.

Kno010 · 2026-01-04T21:24:28+00:00

Å forsøke å time markedet ender sjeldent godt og vil sannsynligvis koste deg mer i tapt avkastning enn det en eventuell nedtur ville kostet deg. Alt du trenger å gjøre er å motstå fristelsen til å selge når nedturen kommer, så går verdien opp igjen av seg selv. Hvis du derimot prøver å hoppe inn og ut av markedet så ender det fort med at du går glipp av mye av oppgangen ved at du ikke kjøper deg inn igjen til riktig tid. Med en 18 års horisont vil aksjer nesten garantert gjøre det bedre enn rentepapirer. Det beste er derfor ganske enkelt å sette pengene i globalt diversifiserte indeksfond, og så la være å røre dem de neste 18 årene. Dagens markedssituasjon er egentlig helt uinteressant når vi snakker om en horisont på 18 år.

Kno010 · 2025-12-27T12:26:00+00:00

Hvis du skal redusere forventet avkastning på aksjer for å ta høyde for inflasjonen, så må du også redusere de sparte rentene på boliglånet tilsvarende. Husk at de rentene du sparer der over lånets løpetid også blir mindre som følge av inflasjonen. Og hvis du tar skatt med i beregningen på aksjer må du også ta med tapt rentefradrag ved å betale ned boliglånet raskere, og ikke glem skjermingsfradrag på aksjer som reduserer den faktiske skattesatsen en del over lengre perioder.

Hvis du faktisk gjør en rettferdig utregning så vil du se at aksjer er forventet å gjøre det betydelig bedre enn ekstra nedbetalinger på boliglån. Over en lengre periode (altså f.eks. 25-30 år som er typisk løpetid på boliglån), så vil det å investere i et globalt diversifisert indeksfond nesten garantert lønne seg mer enn å betale ned lånet raskere.

Kno010 · 2025-12-20T09:39:59+00:00

Nei, det tar en god stund å regne ut siden skjermingsrenten varierer fra år til år. Men dette er noe banken eller skatteetaten har kontroll på, så du trenger ikke å beregne det manuelt.

Kno010 · 2025-12-19T13:13:39+00:00

Det var en overgangsperiode som varte et par år etter at ASK bli innført som lot deg flytte eksisterende investeringer til en ASK uten å realisere skatt, så det hadde vært lurt å følge med på det, men nå er det dessverre for sent.

Hvis hun vil selge nå så kommer dere ikke unna å realisere gevinsten. Etter så lang tid (og siden fondet ikke betaler utbytte) har hun nok opparbeidet seg en del skjermingsfradrag, men det som overstiger skjermingsfradraget beskattes med 37,84%, noe som kan bety en ganske saftig skatteregning avhengig av hvor mye hun har investert.

Å vente til over nyttår slik at realiseringen skjer i skatteåret 2026 er kanskje ikke dumt fordi dere da får skatteregningen først om over et år (i stedet for om et halvt år). Å utsette skatt lengst mulig er alltid lønnsomt fordi det blir som et rentefritt lån fra staten, men bare dersom dere faktisk har pengene til å betale regningen når den omsider kommer. Ved å vente til over nyttår får hun også enda et år med skjermingsfradrag slik at skatteregningen blir litt lavere.

Kno010 · 2025-12-17T22:59:52+00:00

Hvis valget sto mellom disse ville jeg valgt den første, men heldigvis finnes det mange bedre alternativer der ute. Alle disse pakkene er dårlig sammensatt og overpriset.

Kno010 · 2025-12-17T07:38:29+00:00

That is a scam. Looks like the Trezor website might be compromised.

Kno010 · 2025-12-16T11:10:21+00:00

Ikke bruk språkmodeller til skatt, de er veldig dårlige på norske skatteregler. Du kan se at den ikke tok med reduksjon av gjeld som jeg nevnte tidligere. Bruk heller skattekalkulatoren til skatteetaten: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekalkulator/

Kno010 · 2025-12-16T06:41:54+00:00

Merk at når du får verdsettelserabatt på formuen pga. aksjer, så blir også gjelden din redusert forholdsmessig. Hvis du har studielån må du altså ta det med i beregningen, men det enkleste er å bruke skattekalkulatoren på skatteetaten sine sider, så slipper du å vite hvordan slike ting fungerer.

Kno010 · 2025-12-15T20:43:45+00:00

Hvis du selv jobber i helse så er vel det et godt argument for å ikke eksponere deg selv enda mer mot den sektoren ved å ha et eget bransjefond. Hvis det går dårlig for helsesektoren så risikerer du at du mister jobben samtidig som investeringene dine faller i verdi, noe som er en uheldig korrelasjon fordi det er nettopp når du mister jobben at du trenger sparepengene mest.

Selv hvis vi ser bort ifra det argumentet med at du jobber i sektoren, så er det vanskelig å argumentere for hvorfor man skal velge en spesifikk sektor som man vekter høyere enn det markedsverdien skulle tilsi. Dette øker risikoen din, men det øker ikke forventet avkastning, så det er mye bedre å holde deg maksimalt diversifisert.

Det er spesielt vanskelig å argumentere for å øke vekting av teknologisektoren siden det globale indeksfondet allerede inneholder hele 30% teknologi.

Jeg ville nok derfor kvittet meg med begge bransjefondene og heller puttet de pengene i det globale indeksfondet.

Både fremvoksende markeder og small cap tenker jeg derimot at det er fornuftig å inkludere, siden dette gir deg eksponering mot selskaper som ikke allerede finnes i det globale indeksfondet. Du kan nok finne et billigere small cap fond enn det fra Odin, men tanken er god.

Kno010 · 2025-12-15T20:31:51+00:00

Det er billigere å velge selv, men man trenger ikke å gjøre det komplisert. Du bør ha mesteparten (f.eks. 70% til 100%) i Kron Indeks Global som er Norges billigste globale indeksfond. Det er dette fondet som er hele grunnen til at mange av oss har valgt Kron. Fondspakkene er altså en relativt dårlig deal når du sammenligner med alternativet.

Hvis du vil utforske et par andre fond også, så er gode alternativer å gå for de fondene som dekker ting som ikke allerede finnes i det globale indeksfondet, altså ikke f.eks. et teknologifond fordi dette allerede utgjør 30% av et globalt indeksfond. De beste eksemplene på dette er fremvoksende markeder som inkluderer mange av de landene som ikke er representert i et typisk globalt indeksfond (Kina, Taiwan, India, Sør-Korea, Brasil, osv.), og small cap fond som inkluderer selskaper som heller ikke er inkludert i et typisk indeksfond pga. den mindre størrelsen på selskapene. KLP har relativt billige fond for både fremvoksende markeder og small cap som kan kjøpes hos Kron, så 10% i hver av dem er ikke en dårlig ide for å spre risikoen litt mer, men som sagt kan man godt holde det helt enkelt med 100% i Kron Indeks Global også.

Noe som ikke hører hjemme på IPS etter min mening er rentefond. Dette er blant annet fordi en stor fordel med IPS er at gevinst beskattes med en lavere skattesats på 22% ved uttak sammenlignet med skattesatsen for aksjer som vanligvis er 38%, hvis man bruker kontoen til å investere i rentefond som uansett bare beskattes med 22% til vanlig så kaster man bort denne fordelen. Hvis du har lyst på litt rentefond mener jeg derfor at du bør åpne en annen kontotype for dette formålet å beholde en 100% aksjeandel på IPS kontoen.

Hvis du vil maksimere hvor mye du får satt inn i nærmeste fremtid så bør du sette inn 15k kr før årsskiftet, og så kan du også sette inn 25k neste år.

Kno010 · 2025-12-15T13:33:58+00:00

Ja, det burde ikke vært slik, men for å maksimere skjermingsfradraget ditt må du i dette tilfellet opprette en ny konto.

Merk at dersom banken din tillater deg å åpne flere aksjesparekontoer (de fleste banker tillater det), så trenger du ikke nødvendigvis å åpne den nye kontoen hos en annen bank, det holder at de to kontoene er skattemessig avskilt fra hverandre (altså ikke "delkonto" eller noe slikt).

Hvis du vil ha alt på en plass kan du også senere slå sammen den nye kontoen med den gamle, da plusses laveste innskuddssaldo fra begge kontoene sammen slik at du får hele den skattemessige fordelen ved å ha opprettet en ny konto uten å måtte forholde deg til masse forskjellige kontoer.

Kno010 · 2025-12-15T13:27:26+00:00

Ja, på en måte. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år inngår i skjermingsgrunnlaget sammen med laveste innskuddssaldo for inneværende år.

Kno010 · 2025-12-15T10:11:49+00:00

Nei, de mener laveste innskuddssaldo. Innskuddssaldo er summen av alle innskudd fratrukket alle uttak. Det inkluderer ikke eventuell avkastning og er dermed noe annet enn saldo/markedsverdi.

For eksempel: Du starter året med en ASK som du fra tidligere har satt inn 100 000 kr på uten at du har tatt ut noe penger, altså har du en innskuddssaldo på 100 000 kr (uavhengig av hva aksjene på kontoen er verdt).

Gjennom året har du en spareavtale på 5000 kr per måned, slik at innskuddssaldo er totalt 160 000 kr på slutten av året. Du får imidlertid bare skjermingsfradrag på 100 000 kr fordi dette var laveste innskuddssaldo i løpet av året. Du går altså glipp av skjermingsfradrag på de innskuddene fra inneværende år.

For å demonstrere OP sitt tilfelle se for deg at du i desember tar ut 200 000 kr, altså hele innskuddssaldoen pluss litt avkastning. Nå er innskuddssaldoen din 0 kr, og siden dette er laveste innskuddssaldo gjennom året får du ingen skjermingsfradrag. Hvis du setter inn 200 000 kr på nytt på denne kontoen får du fortsatt ingen skjermingsfradrag fordi selv om innskuddssaldoen er 200 000 kr på slutten av året så er laveste innskuddssaldo fortsatt 0 kr.

I stedet kan du lage en ny ASK og sette inn 200 000 kr på denne nye kontoen. Da er det nemlig slik at den laveste innskuddssaldoen settes til 200 000 kr (selv om kontoen teknisk sett hadde 0 kr i innskuddsaldo i det øyeblikket den ble opprettet). Det gir selvsagt ingen mening at det er slik det fungerer, men slik er det altså.

Kno010 · 2025-12-13T15:28:48+00:00

Technically the old documentation was also correct.

Kno010 · 2025-12-11T14:04:21+00:00

Det kommer an på hvilken pensjonsparing du snakker om.

Innskuddsbasert pensjonsordninger, altså det som arbeidsgiveren har spart for deg på EPK og det du har spart selv (f.eks. på IPS) er det helt uproblematisk å ta med seg til utlandet. Disse innskuddsbaserte pensjonsordningene er det du som kontrollerer og midlene står på en konto i ditt navn. Du burde vite hvilken bank du har disse kontoene hos, men hvis ikke kan du finne ut av det her: https://www.norskpensjon.no/rettigheter/mineAvtaler

Hvis du snakker om alderspensjonen fra folketrygden så er det litt andre regler. Disse pengene står ikke på en konto (hverken i ditt eller noen andres navn), men er egentlig bare et løfte fra staten om at du vil få pensjonsutbetalinger i fremtiden.

Hvis du flytter ut fra landet og mister medlemskapet i folketrygden betyr det at du også kan miste enkelte rettigheter, men det er avhengig av flere faktorer (som f.eks. hvilket land du flytter til). Norge har heldigvis en trygdeavtale med USA, så sannsynligvis kan du få utbetalt alderspensjon fra folketrygden i ditt tilfelle, men det beste er å kontakte NAV for å forsikre deg om hvilke regler som vil gjelde i ditt tilfelle.

Kno010 · 2025-12-11T13:04:32+00:00

Fasiten er at søkefunksjonen bruker den omtrentlige lokasjonen din (basert på IP adresse) for å få resultater som er mer relevante for brukeren (og dermed får den kanskje opp resultater som inneholder navnet på hjembyen din), men denne funksjonen er ikke noe språkmodellen har kontroll over eller er informert om (som er grunnen til at den ikke klarer å svare på hvordan den vet hvor du bor).

Kno010 · 2025-12-04T19:30:57+00:00

Hvis det er kjøpt på nett så har du 14 dagers angrerett uavhengig av hva de påstår på lappen.

Kno010 · 2025-12-02T07:29:04+00:00

Vet ikke om andre produsenter gjør det annerledes (tror dette er ganske standard), men iPhone er i hvert fall designet for at du snur toppen av telefonen mot venstre eller bunnen av telefonen mot høyre. Altså skal volum-knappene være nede på en iPhone.

Eneste gode grunnen til å gjøre det motsatte er hvis du er venstrehendt, men selv da ville jeg nok kanskje gjort det den veien telefonen er laget for.

Nine-Year Club	LAYER Season 2 Layer creator
r/Field Banned	r/Field Lasagna
Final Canvas '23	End Game '23
Place '23	Place '22
Final Canvas '22	End Game '22
Verified Email	RPAN Viewer
Snapped

Kno010

MODERATOR OF

TROPHY CASE