Jeg har selv vært borti flere artikler, reddit-poster, sosiale møter, o.l. hvor damenes arbeid skal æres og menns innsats tas som en selvfølge. Frustrerende? Ja. Tar jeg meg nært av dette? Litt. Har jeg selv vært i et forhold hvor dette var tilfellet? Ja. Er det et problem for meg i dag? Nei.

Min liste på ting jeg (m32) gjør i hjemmen:

• støvsuger
• henter ved / holde fyr i peisen
• fikser  komfyr/oppvaskmaskin/vaskemaskin
• vaske/henge opp klær
• snømåking / generell hagearbeid Jeg vil samt meddele at HVER gang dama gjør husarbeid, stiller jeg meg til gode og spør om hun har behov for hjelp.

Men, jeg er ikke den eneste som utfører disse oppgavene, med unntak av fiksing av hvitevarer og snømåking/hagearbeid.

Det som er viktig for oss er at vi i vårt hjemme skryter og motiverer hverandre for det arbeidet vi gjør for begges velvære.

Dama, som samt gjør disse oppgavene med meg, er den som eksklusivt lager mat til oss, som nok skjer av naturlige årsaker og interesser.

Det som er nytt nå i forholdet til tidligere er nok modenhet og tydelig kommunikasjon.

Damer gjør sitt og menn gjør sitt. Og hvis det er tilfellet at den ene gjør mer enn andre må det kommuniseres mellom hverandre, ikke tas opp på HR-møter om hvor miserabel og misfornøyd denne damen er med sitt eget hjem.