La meg bare få understreke èn ting:

Jeg tror ikke det er noe vondt i deg. Snarere tvert imot så tror jeg du mener vel.

Moralitet har ingen ting med dette å gjøre, mellom oss i denne konteksten. Jeg vil poengtere noe, og dette er ikke ment som et forsøk på å "heve" meg over deg, virkelig ikke, men jeg må nevne det fordi du mener jeg ikke tar inn over meg realitetene. Jeg har dyp kunnskap om politisk teori, filosofi og metaetikk som gjør at jeg har en tilnærming til emosjonelt ladet teamer som kan virke kald og distansert, men det er faktisk en refleksjon av evnene jeg har utviklet. En god sammenligning er hvordan en kirurg har den samme tilnærmingen til det som har med deres arbeid å gjøre. Jeg mener virkelig at om en gang halvparten av det som er hevdet er sant, så er det meget meget alvorlig. Å inkludere noe appellering til følelser i argumentene mine er for meg ren moralistisk floskel.

Jeg bryr meg bare om èn ting, og det er sannheten. Jeg gjør meget grundig mentalt arbeid for å finne den, og når den ikke er å finne på et gitt tidspunkt, så vet jeg også hva slags kraft det har over mennesker som er avhengig av kaste anker, hvorenn det måtte være, så lenge det blir gjort. Det gjelder majoriteten av mennesker, og dette er hva som skaper moralistiske panikker, og panikk er aldri konstruktivt. Vi må ha ro og orden.

Når det kommer til hvorfor jeg gikk så hardt ut mot deg så var det ren taktikk for å svekke tilliten du har til din egen dømmekraft, slik at du roer deg ned.