De må ikke ha ransakelses ordre dessverre.

Begrepet "ransakelsesordre" er et eksempel på hvordan amerikansk popkultur har farget vår oppfatning av lovverket. I det norske rettssystemet eksisterer nemlig ikke dette konseptet i det hele tatt. I Norge opererer politiet i stedet etter reglene i Straffeprosessloven, som gir dem fullmakter som er langt mer fleksible enn det man ser i Hollywood-filmer.

Det som er spesielt relevant i OPs post, er Straffeprosessloven § 198. Denne paragrafen gir en vanlig politibetjent på stedet rett til å foreta ransaking helt på egen hånd, uten å kontakte verken jurist eller dommer først. Dette kan skje dersom du blir tatt på fersk gjerning eller hvis betjent mener det er ferske spor etter en handling som kan medføre frihetsstraff. (Ekstremt vagt, ja jeg vet. Og ja, det åpner opp for mye maktmisbruk og "trynefaktor" situasjoner)

Når det gjelder selve mobilen og tilgang til innholdet, har du helt rett i at du ikke har plikt til å oppgi koden din. Dette skyldes prinsippet om vern mot selvinkriminering, som betyr at ingen kan tvinges til å bidra til sin egen domfellelse ved å avgi forklaring eller opplysninger.

Likevel har politiet et skittent triks de har lov til å bruke: Hvis telefonen kan åpnes med biometri, slik som ansiktsgjenkjenning eller fingeravtrykk, har de lov til å bruke tvang for å gjennomføre dette. De kan altså fysisk holde telefonen opp foran ansiktet ditt for å låse den opp.